Archive for Trivia

Snø utenpå og kaffe inni

I dag er det nøyaktig 31 år siden jeg møtte verden for første gang. Jeg synes det er fascinerende å tenke på hvor mye som har skjedd på de 31 årene. På det rent personlige plan har det selvsagt skjedd en viss utvikling, jeg har da lært å gå, lært å snakke tysk, norsk og engelsk, effektivt skulket mange gymtimer frem til jeg gikk ut av gymnaset, fullført et hovedfag på universitetet, bodd i Skottland og Tyskland, stiftet hjem og betalt for min aller første oppussing av et bad.

Men sånn i verden har det også skjedd en del på 31 år.  Jeg husker biler uten seler i baksetet, fjernsyn uten fjernkontroller, videospillere man leide på videobutikken (hvis de hadde flere inne…), yoghurt i skumbeger, og iskalde bad uten varmekabler. Det fantes ikke internett og mobiltelefoner hadde man bare sett på film. Lurer på hva de neste 31 årene vil bringe… Den neste store milepælen er i første omgang bryllupet om akkurat to måneder.

I anledning bursdagen gir jeg dere en sniktitt på noe som jeg tror kommer til å vise seg å ha slektskap med en viss genser Monstermønster strikket i sin tid. Den var i utgangspunktet en babygenser, men endte opp med på passe til Merete selv. Det ser litt for utrolig ut at dette skal være en passende omkrets til en på 1 1/2 år, i alle fall. Jeg skal prøve den når det første nøstet er strikket opp, passer den rundt magen min,  får jeg heller bli kreativ og dikte resten. Det er litt irriterende, men litt morsomt også…

Jeg vil forresten komme med en oppfordring i dag: alle dere som er innom i dag – legg igjen en liten kommentar. Jeg vil gjerne oppdage noen nye og kjekke blogger blant leserne mine, eller rett og slett bare se hvem dere er!

Comments (17)

Om å gi seg mens leken er god

*plystre plystre*

*plystre plystre*

Ja, jeg sa at jeg var moden for å veie opp garnet mitt. Det ble opprettet et garnoppveiingsinstitutt i stuen vår, bestående av en samboer med et regneark på laptopen, og meg i skytteltrafikk mellom gjesterommet og kjøkkenvekten. Det gikk raskt å telle opp garnet fra opphørssalget, da var det jo snakk om kvantiteter som 20 nøster babysilk og 10 nøster alpakka, 10 nøster Miski og videre i samme stil. Garnet som oppbevares i to gjennomsiktige plastesker fra Clas Ohlson var også raskt å katalogisere, der ligger stort sett hesper fra Hillesvåg, alpakka og litt bånsullgarn.

Men så kom vi til trekisten med alle plastposene oppi. Min kjæres øyenbryn hevet seg ytterligere for hver pose jeg kom drassende med, men vi fikk talt opp både babyull, superwashull, bomull, handpaintedyarn (fremdeles i DHL-posen), mohair og diverse annet smått og morsomt. Frem fra nederst i kisten dukket det også opp to garninnkjøp som er forbundet med så mye irritasjon at jeg ennå ikke har hatt lyst til å strikke med det – men disse tror jeg krever egne blogginnlegg.

Men så sa det stopp. For da begynte regnearkskontrolløren der i sofaen å riste på hodet og le vantro: «Du har over 15 kilo med garn!»

Og med det fant jeg ut at det var på tide å si «Ja! og det var alt! nå har vi talt opp alt! Oj, 15 kilo, liksom. Ojojoj.»

Så får jeg heller dele med dere at jeg vet at vi ikke har talt opp de to putevarene med sokkegarn, ei heller de 500+ grammene med Sisik, eller alpakkaen som ligger på skrivebordet mitt, eller sokkegarnet som ligger oppå bokhyllen. Ja. Men det tror jeg at jeg får ta i enerom.

Fortsettelse følger.

15 kg garn er bedre enn 15 kg keramikkdachs!

15 kg garn er bedre enn 15 kg keramikkdachs!

Comments (7)

Fra en hamsters hverdag

See no yarn, hear no evil

See no yarn, hear no evil

Det er da vel slik at alle som strikker litt har ganske mye garn? Tidligere kjøpte jeg ett eller to nøster hvis jeg så noe som fristet og bygget meg slik opp et lite lager som besto av to-tre skoesker med mye ulikt garn. Da jeg oppdaget at det var gøy å tove i vaskemaskinen, bodde jeg i Tyskland, og der så de bare rart på meg i garnbutikken når jeg lurte på om de hadde ullgarn som ikke var superwashbehandlet. Dermed ble det til at jeg måtte handle et par poser med Safir når jeg var hjemme på ferie i Norge og slik vokste lageret mitt, sakte, men sikkert. Og i forbindelse med disse maniske Safir-innkjøpene, hvor jeg svett og klam karret til meg noen nøster av absolutt alle fargene jeg trodde jeg noensinne kunne komme til å ville tove med, tror jeg mitt indre garnhamstringsbehov ble født.

hamster-m-tomat2

For det er ikke til å komme forbi at jeg har mer garn hjemme enn jeg strengt tatt trenger. Jeg har riktignok ikke 900 kg i boden og jeg har heller ikke rader med svarte boss-sekker med garn i. Men jeg har nok til å klare meg en stund, kan man si.

Det er klart at litt utvalg må man ha hvis man driver med strikking som hobby. Jeg har heller ikke kjøpt inn kilovis med garn som jeg enkelt kan gå i butikken og få tak i dagen etter at jeg bestemmer meg for at jeg trenger det. Min personlige diagnose er at jeg har så vondt for å gå forbi et godt tilbud! Er det garn på salg, så føler jeg at jeg skylder meg selv å slå til øyeblikkelig. Sånn at jeg kan spare penger mens jeg strikker. Selv om jeg altså totalt bruker mer penger enn jeg ville ha gjort hvis jeg kjøpte fullprisgarn til prosjektene mine etterhvert som jeg begynte på dem. Det er glimrende logikk, jeg vet.

I uken som var falt jeg i fristelse og ekstase da en av de lokale garnbutikkene solgte ut alt garnet sitt med 50% avslag. Da jeg fant ut at det var salg tok jeg meg en time fri fra jobben for å skynde meg ned i butikken. Der karret jeg til meg en stor plastboks og begynte å lesse oppi med garn. Jeg opparbeidet meg et godt utvalg av babysilk og tynn alpakka, samt noen nøster med Noro sokkegarn og Silk Garden og det supermyke lamagarnet Miski. Da jeg lå i sengen min om kvelden kvernet tankene om mer garn rundt i hodet på meg. Jeg angret på at jeg ikke hadde kjøpt mer tynn alpakka, på at jeg ikke hadde kjøpt litt babyull, på at jeg ikke hadde handlet fritidsgarn og chili til noen tovede tøfler jeg hadde oppskrift til. Skjønner dere hva som skjedde dagen etter, eller?

Jeg gikk selvsagt tilbake og historien gjentok seg ganske nøyaktig.

Nå har jeg altså handlet mange flere nøster enn jeg kommer til å innrømme og sitter egentlig på en liten skatt med materiale som kan forvandles til de deiligste strikkeplagg. Jeg har alpakka til en genser, alpakka til en jakke, alpakka til masse babytøy. Og massevis av diverse til, ja… diverse.

Er jeg lykkelig og glad og føler at jeg ikke kommer til å trenge å handle garn på leeeenge?
Nei.
Har jeg brukt masse penger jeg egentlig ikke hadde råd til å bruke nå?
Ja.
Sitter jeg fremdeles med den kriblende følelsen av at jeg vil tilbake til butikken for å se om de har noen godbiter igjen?
Ja.

Jeg må nok snarest i litt terapi.

Tingen er nemlig at jeg aldri får til å slå meg til ro med det jeg har «på lager», det som ligger der er alltid enten ikke heeelt det jeg har lyst til å bruke, eller så er det for fint og spesielt til det jeg har lyst til å strikke, eller så har jeg for lite til det påtenkte prosjektet, eller eventuelt for mye til at jeg kan bruke kun noen få nøster. Sånn sett kommer garnet mitt litt i veien for strikkingen, jeg blir litt tafatt når jeg står der og ikke vet hva jeg skal strikke av. For meg har nok garnlager en slags praktisk størrelse om ikke bør overstiges for at det skal være håndterlig og greit å ha med å gjøre. Mange andre tolererer gjerne et mye større volum enn jeg gjør før de blir overveldet – men jeg tror jeg nå akkurat har overskredet min «comfort zone».

Og da er det ikke annet å gjøre enn å strikke.

Knitting to stay sane

Knitting to stay sane

Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg er moden for å veie opp hvor mye garn jeg egentlig har.
Har dere lyst til å gjette hvor mye det blir?

Selv tipper jeg på under 10 kg.

Comments (8)

Sju slag til jul

Han la seg sånn helt av seg selv, altså.

Han la seg sånn helt av seg selv, altså.

Merete har oppfordret meg til å dele syv trivialiteter om meg selv med dere. Og litt narsissisme sånn rett før jul skal man jo ikke la gå fra seg.

  1. Jeg blir kvalm og får verdens ekleste følelse inni meg når jeg tar på matte, litt rue overflater. Jeg må bruke hagehansker hvis jeg skal flytte på uglaserte leirekrukker på altanen.
  2. Jeg har vært fast leser av Doktor Onlines diskusjonsforum i 12-13 år, men har nesten aldri skrevet innlegg der. Det hender at jeg snakker om nickene der inne som om de var nære venner av meg: «Lillemus fortalte noe fryktelig morsomt her om dagen…»
  3. Jeg har en høyere universitetsgrad i et fagfelt jeg elsker. Det tok meg syv-åtte år å fullføre og kostet meg nesten 300 000 kroner i studielån. Jeg jobber som sekretær.
  4. Malsen og jeg er de som legger oss først her i huset. Vi pleier å sovne i skje-posisjonen. Jeg sier alltid til samboeren min at Malsen krøp under dynen min helt av seg selv, men sannheten er at det alltid er jeg som henter ham opp fra fotenden.
  5. Jeg har sammen med Strikkepanja reist ens ærend til Hamburg for å gå på konsert med Rammstein. Jeg kan alle tekstene og synger dem med fingerspitzengefühl.
  6. Jeg hater lukten av jordbærsyltetøy. Jordbærsyltetøy er noe av det mest kvalmende som finnes og jeg takler ikke å ha et åpent glass ved siden av meg på frokostbordet.
  7. Jeg hater også smuler. Smuler er kanskje det aller ekleste som finnes. Jeg må børste undersiden av skivene mine før jeg kan spise dem og liker helst ikke at andre lager til brødmat til meg. Jeg fordrar heller ikke smuler i smøret 😮

De fleste har vel allerede svart på denne her, men jeg utfordrer Matja, Mimouna og HusmorNom.

Comments (1)

Hva ønsker du deg til jul i år?

juleblad

Nå som julen nærmer seg er det mange gode diskusjoner å lese på forskjellige nettsteder. Noen lurer på hva de skal ønske seg selv, noen trenger tips til hva de skal gi til andre, andre lurer på om de rekker å strikke og hekle ferdig alle presangene de vil gi til kjente og kjære, og atter andre poster lister over ting de ikke ønsker seg til jul.

En av de mer underholdende og (for meg) uforståelige vinklingene på dette temaet kan man lese i flere grupper og diskusjonstråder på Ravelry (for de uinnvidde: et strikkefacebook for deg og ditt strikketøy). Her etterlyses tips og råd for hva man skal strikke i julepresang til utakknemlige nevøer og svigermødre og foreldre og ektemenn som ikke har lyst på noe som helst hverken strikket eller heklet.

Trolig vil det beste svaret på dette spørsmålet være: «ingenting. Kjøp et gavekort på platekompaniet i stedet for»

Hvorfor har man lyst til å bruke energi og omtanke og massevis av strikketid på å lage noe som ikke vil bli satt pris på?

Mimouna hadde nylig et tankevekkende innlegg rundt det relative i verdien til ting. Hun fant et par mønsterstrikkede hansker som noen hadde mistet utenfor huset hennes og undret seg over at ingen savnet dem nok til å lete etter dem, enda mønsterstrikkede hansker (hansker!) som kjent tar ganske så lang tid å strikke for hånd. Sannsynligvis er det en av de som etterspør gode idéer til hva man kan lage til sin sure svigerfar som hater strikkede plagg, som har strikket disse hanskene før julen i fjor. Svigerfar har så halvhjertet gått rundt med disse hanskene i frakkelommen, helt til de en dag falt ut (tilfeldigvis utenfor Mimounas hus) og han sjeleglad kunne konstantere at hanskene dessverre var sporløst forsvunnet. Det han ikke har tenkt på er jo at han trolig får den matchende toppluen til jul i år.

Det er kanskje vanskelig å innse, men det er ikke alle som blir glad for håndlagede gaver. Det er ikke alle som syns at håndstrikkede plagg er fine. Og det er slett ikke alle som forstår at det ligger utrolig mye omtanke, kjærlighet og ikke minst tid bak selv tilsynelatende små plagg som luer, votter, sokker og hansker.

Nettopp av hensyn til dette er jeg en egoistisk strikker. Jeg strikker til meg selv og til de som jeg er sikre på vil bli glad for det jeg lager. Mistenker jeg at en svigerinne, far eller venn vil sette like stor pris på et par kjøpte labber eller en bok… ja, da blir det mer tid til å strikke ting til meg selv!

Men jeg er så høflig at jeg ikke kupper alle de ovennevnte diskusjonene med å skråle ut «GET OVER YOURSELVES! Julepresanger handler ikke mest om dem som gir dem, altså!»

Selv om jeg har litt lyst.

Comments (6)

De andre sine farger

Har dere også merket at dere helst kjøper garn fra deres egne, personlige fargepalett?

Jeg ser i hvert fall at jeg stort sett alltid griper etter de samme fargene når jeg kjøper garn «uten mål og mening» (og det er jo de innkjøpene det er flest av, rett og slett fordi det er gøyest!). Jeg har en god del enslige nøster i rosa, lilla og blånyanser, ispedd noen forsøk på å tvinge grønt inn i fargene «mine». Men selv om det tydelig nok er disse fargene mitt indre jeg helst vil hamstre, så er det ikke alltid jeg har lyst til å strikke med dem. Rebellen i meg vil ha gressgrønt og brunt og oransje, og faktisk kjenner jeg stadig oftere at det skrikes etter GULT i meg.

Jeg tror det er Prinsesse-Vil-Ikke som nekter å belite seg på at jeg er en rosa og lilla og blå jente.

Pinneguri har en gang skrevet om fargelandskap, og at hver av oss arbeider innenfor våre egne farger. Første gang jeg leste det innlegget humret jeg og tenkte på alle pastellene hjemme hos meg. Men nå tror jeg at fargelandskapet er i stadig rotasjon for min egen del. Jeg liker nesten alle sammen!

Likevel skjer det hele tiden at jeg leter litt i garnkurven min og litt overrasket ser på det grønne eller gule eller grå garnet som ligger der mens jeg tenker: «nei, så rart? Dette er jo de andre sine farger…?»

Men Rosa og Lilla, ikke vær redd. Innimellom ignorerer jeg trangen etter gult og er all about glitter og fluffy og pusete også!

Yellow is not always the new pink.

Yellow is not always the new pink.

Comments (2)

Strikking = sunn fornuft og måtehold

I helgen kom vi over dette nøstet på Fretex. Etter en nærmere kikk på banderolen, har jeg full forståelse for at vedkommende som en gang eide dette nøstet bare ikke orket å ha det i garnlageret sitt lengre. Der har man gjerne et variert utvalg; bløt alpakka, skimrende silkegarn, fluffy mohair, håndmalt merinoull…. og så et stykk grånende Bondevik??

Guaranteed to put you off.

Guaranteed to put you off.

Jeg antar at dette har vært del av velkomstpakken ved et strikketreff, eller lignende.

Er det noen av dere som leser dette som vet mer om «Kongresskofta»?

Det som i hvertfall er sikkert er at mottakelsen av et slikt nøste egentlig burde få farten opp på strikkepinnene. For noe sånt vil man ikke at arvingene skal finne i boden om noen år!


Over the weekend we found this ball of yarn in a charity shop. It’s very understandable that the person who once owned it sensed the urge to get rid of it. Soft alpaca, shiny silk, fluffy mohair, handpainted merino… and then a grey and ageing Norwegian politician. I think not.

Presumably this has been part of the welcome bag for a knitting congress somewhere. Hopefully one of my readers will know?

Comments (4)

Older Posts »