Archive for Teknikker

Patentstrikk, I love you

Med jevne mellomrom må jeg bare lovprise patentstrikkens fortreffelighet her på bloggen. Jeg elsker rett og slett patentstrikk. Det er luftig og deilig og så ser det så ordentlig og skikkelig ut. Fordi man hele tiden kun strikker halvparten av maskene på omgangen blir materialet frodig og elastisk, i tillegg til at man får lange, fine rekker med rettmasker og fiskebensmønster mellom.

Da vi skulle lage instruksjonsvideoene til NRKs strikkekveld, fikk jeg lov til å komme med forslag til hva vi kunne vise. Et av emnene jeg fikk med var altså patentstrikk, men dessverre ble ikke den videoen vist i selve tv-programmet. Ikke at det er noen krise, dere kan se den her:

patentstrikk

Det er ikke overflod av strikkemønstre som bruker patentstrikk for tiden, men det finnes en del mønstre på småplagg. Leter man i mønstre fra 50-60-70-tallet finner man et rikt utvalg av gensre, jakker, barnekjoler, vester og skjørt.

Mitt personlige bidrag i så måte er Praktiske Petra, som er et patentstrikket skjerf med knytebånd i hver ende. Jeg har selv flere Praktiske Petra-skjerf, og jeg overdriver ikke når jeg sier at de er i bruk omtrent året rundt. Siden et skjerf ikke er særlig omfangsrikt, så er det også en grei måte å lære seg patentstrikk på. Prøv!

Reklamer

Comments (7)

Om å overraske seg selv

Tja, utrolig nok er faktisk oldemorrute-teppet mitt ferdig sammenheklet! Og det helt uten å bli lagt vekk i en pose for å skulle ferdigstilles «senere». Jeg skal innrømme at jeg er overrasket over meg selv. Aldri i livet om jeg egentlig hadde trodd at jeg kom til å gjøre det ferdig.

I utgangspunktet hadde jeg funnet en fin sammenheklingsmetode på Sols(tr)ikkes utmerkede blogg, men den var ikke laget for sånne ruter som jeg hadde. Jeg forsøkte tappert med å hekle en kant rundt rutene mine, for deretter å hekle sammen slik som Sols(tr)ikke forklarte, men ja, det falt noen mindre pene ord i den prosessen (det ville nok gått bra, men jeg er en uerfaren hekler og da blir det lett til at man tyr til mindre pene gloser når ting blir vanskelige). Glad var derfor jeg da Torirot foreslo en annen, men veldig lik måte å hekle sammen ruter på – for den var jo faktisk skreddersydd for oldermorruter! Metoden kom komplett med forklarende video, hvor man nærmest ble tatt i hånden og ledet gjennom heklingen. Helt supert for meg. Etter å ha heklet sammen ni ruter sammen med damen på videoen, var det easy peasy å ta de resterende 55 rutene selv.

Alle rutene er heklet sammen med én sammenhengende tråd, og det beste av alt er at sammenheklingen blir like elastisk og fin som oldermorrutene selv. Slik lever hele teppet etter samme prinsipp og kan dras i både lengden og bredden uten harde sømmer som trekker sammen og ødelegger. Me like. Metoden heter Flat braid continuous join på engelsk og den er altså å anbefale. Hvis det er noen som er interessert i en anbefaling fra en som ikke kan noe som helst om feltet…

Teppet er ikke så veldig stort, det er 8*8 lapper og laget med tanke på å passe på toppen av en tvillingvogn. Jeg begynte jo så fint med å bruke tre nøster med Drops Delight som lå i en av kassene mine, men det ble fort klart at jeg måtte ha litt til. Hvert nøste ga ca 11 lapper, så jeg bestilte ytterligere tre nøster for å få nok. Internetthandling er praktisk når man er blitt ufrivillig sofagris! Jeg har brukt fire forskjellige fargernummer av Delight og vanlig hvit babyull til sammenheklingen.

Og sånn ellers? Babyene holder seg fremdeles der de skal, vi håper på at det fortsetter slik i en god del uker til. Jeg sitter stort sett på sofaen, men tusler jo litt rundt i leiligheten (ikke minst fordi jeg er svært lite interessert i en blodpropp). Et av tusleprosjektene mine er å pakke vekk klær som ikke passer meg og min nye kuleformede kroppsfasong. Jeg tenker som så at hvis det ikke passer en ganske liten 6-månedersmage, så passer det nok heller ikke den første barselstiden. Det kommer til å bli uvant med plass i klesskapet 😉

Comments (9)

Hokus Pokus – tråd festet!

Det er en gjenganger at det ikke er noe gøy å feste løse trådender etter at man har strikket noe ferdig. Det tar lang tid hvis man skal gjøre det skikkelig, og dersom man er nevrotisk anlagt bruker man enda lengre tid fordi man syr og vever og fester ca 10 ganger mer omhyggelig enn det som egentlig er nødvendig. Veldig glatte garn er de verste, for da sniker gjerne den avklippede trådenden seg frem på rettsiden av plagget nesten uansett hvordan tråden festes. For de glatte og umulige garnene (bomull!) kjenner jeg ikke til noen vidunderkur, men for ullgarn som lar seg tove finnes det faktisk et magisk triks.

Spit splicing. Spleising med spytt.

Det høres udelikat ut, jeg vet, men tro meg, det er verdt et forsøk. Det fungerer nemlig så bra at du kommer til å fortsette å bruke teknikken, samtidig som du utvikler argumenter for at det ikke er noe ekkelt å spytte på strikketøyet sitt.

Man tager to garnender. Garnet må være tovbart, altså ikke superwashbehandlet og helst i 100% ull (selv om det sikkert også fungerer for garn med en lav prosent av annet innhold også).

Ved bruk av denne metoden legger du garnet dobbelt og bruker varme, væte og friksjon til å tove garnendene sammen til én tråd. Fordi du ikke vil at skjøten skal bli dobbelt så tykk som resten av garnet, men også fordi du vil legge forholdene best mulig til rette for at de lett skal toves sammen, så klipper du av litt av trådene i hver garnende. Jeg har brukt Shetland soft, som er et 2-trådet garn, og da er det jo enkelt. Da tvinner du trådene litt fra hverandre og klipper av den ene.

Nå har du to trådender, og hver av dem er halvparten av sin opprinnelige tykkelse. Det er nå spyttet kommer inn i bildet. Det trengs ikke mye væte, men trådendene som skal toves sammen må være gjennomfuktet. Jeg har funnet ut at det enkleste er å væte trådendene i munnen, på samme måte som når man har en gjenstridig sytråd som ikke vil gjennom nåløyet. Dersom man synes det ikke går an å slikke på strikketøyet sitt, så vil det antagelig også fungere å bruke litt vann. Jeg har ikke prøvd det selv, da jeg hører til dem som syns det er greit å sutte litt på garnet mens jeg strikker med det. Plagget skal jo uansett vaskes før bruk.

Når trådendene er vætet legger du dem i håndflaten din, slik at de overlapper hverandre. Legg den andre håndflaten oppå og gni raskt frem og tilbake noen ganger. Sjekk om trådene er tovet sammen og gjenta hvis nødvendig til de er det.

Resultatet er én tråd, så smeltet sammen at du må ryke den for å skille fargene igjen.

Comments (7)

Fra strikkekurven nr. 4

Siden i sommer en gang har det ligget en fiks ferdig babyjakke i strikkekurven min. Alle tråder festet og egentlig helt klar til bruk. Bortsett fra at den altså manglet knapper. Jeg var uheldig da jeg strikket knappestolpen og innså etterhvert at jeg ikke klarte å jukse det bra nok til til at jeg ville gi bort jakken. Og siden det ikke er noen små erter dagsventende her i huset har det liksom ikke hastet noe særlig med denne jakken. I utgangspunktet tenkte jeg å sy på patentknapper, men jeg er ekstremt utrent på sying, så den ene delen av en patentknapp som jeg har sydd i tok for mye sinnsro.

Ja, hva gjør man da? Slår jakken ihjel med en hammer og beveger seg videre til neste strikketøy?

Neida. Man bestemmer seg for å prøve noen tilsynelatende veldig praktiske trykknapper som skal hamres på. Oppdatering følger!

Comments (2)

Praktiske Petra

Vridd og Vrang slår til med oppskriften på Praktiske Petra – verdens aller mest praktiske patentstrikkede skjerf! Skjerfet kan knytes på mange forskjellige måter og er anvendelig i de fleste temperaturer. Det er strikket i patentstrikk, slik at det blir ekstra mykt og luftig. Er du redd for patentstrikk? Her er en enkel og grei forklaring.

Trykk på bildet for å laste ned en pdf-fil med Praktiske Petra.

petra_bilde

Comments (3)

Striper

norosock

Jeg dro avgårde til hytten langt inne i en vestlandsfjord med et partert nøste Noro Kureyon sokkegarn. Planen var at det skulle bli sokker av det, med alternerende striper fra de to nøstedelene. Noro har veldig lange fargeskift, kanskje litt for lange til små plagg som sokker. Siden jeg er veldig glad i striper, hadde jeg egentlig tenkt å alternere Noro med et ensfarget garn, for slik å få fine sokker med striper i lekkert skiftende Norofarger. I stedet for ble det altså striper fra hver sin ende av samme nøste.

Denne måten å bruke Noro til småplagg på gir et resultat som er midt i blinken for meg. Det blir stripete og samtidig veldig interessant, ettersom hver av stripene gradvis skifter farge. Det er også en perfekt motivator for å strikke bare litt til, for det er jo så gøy å se hvordan fargene forandrer seg etterhvert.

Første gang jeg strikket noe av Noro-garn var jeg litt skuffet over at Rosa-mannen på fabrikken i Japan tydeligvis hadde glemt mine nøster. Heldigvis kompenserte han for det i dette nøstet. Tåen på sokken min er i standsmessig Noro-skrikerosa.

norosock2

Ja, dere leste dessverre riktig. Det eksisterer for øyeblikket kun én tå, og ettersom sokkene er strikket fra tåen og opp, eksisterer det følgelig også kun én sokk… Det må litt innsats foran tv’n til før den siste kommer til å se dagens lys.

Jeg har strikket fra tåen og opp etter improvisert mønster. Faktisk så improvisert at jeg må hjem og telle antall masker jeg la opp før jeg kan gå i gang med sokk nummer to *kremt*  Fordi jeg ikke er glad i short-row hæl når jeg strikker med tynt garn (jeg syns det blir hullete og stygt nesten uansett hva jeg gjør), fant jeg en god forklaring på hvordan man kan strikke «vanlig» hæl når man strikker nedenfra og opp. Her forklares det greit hvordan man kan regne seg frem til den perfekte passformen i forhold til egen fot, i tillegg til at hælen er lett å strikke og blir veldig fin.

norosock3

Så får jeg satse på at jeg får sokk nr. 2 ferdig før det blir vinter!

Comments (4)

Maskemagi med saks

trollvest

Det er kjedelig å fortsette å strikke når man innerst inne ikke er fornøyd med det man holder på med. Jeg sitter i hvert fall og tenker «stygt!», «kjeeeedelig..» og har utrolig mye mer lyst til å strikke på hvilket som helst av alle de andre prosjektene jeg holder på med. Egentlig er det bare to løsninger for strikketøy man ikke er fornøyd med: enten rekke opp. Eller la det smake saksen.

I dette tilfellet falt valget på saksen. Det opprinnelige bærestykket var for tett i halsen og føltes for kompakt, i tillegg til at jeg ikke ble fortrolig med fargene og mønsteret. Et nytt og luftigere bærestykke ble strikket.

trollvest2

Og så ble saksen funnet frem.

trollvest3

I følge Elizabeth Zimmermann går det så greit å klippe i strikketøy dersom man bare vet å begrense seg til å klippe opp én maske, og så rekke opp i begge retninger fra den løse tråden. Hun har faktisk rett. Ingen masker forsvant og ingen uskjønne hull eller raknede rader oppsto (noe som lett kunne fått meg til å miste både fatning og besinnelse…).

trollvest4

I stedet var det bare å sette maskene fra bolen på en pinne og forberede seg mentalt på å maske sammen bolen og det nye og bedre bærestykket. For å gjøre det brukte jeg fremgangsmåten på grafting fra The Knitter’s Companion – den boken kan jeg anbefale som et veldig godt oppslagsverk å ha i strikkehyllen.

Og badabing! Det virket!

trollvest5

Comments (3)

Older Posts »