Archive for Halvferdige ting

Snopebok

Strikkebøker kjøpes sjelden på impuls. Jeg vil helst være ganske sikker på at det er en bok jeg kommer til å like og bruke. Derfor siklet jeg lenge over Susan Crawfords A Stitch in Time, volume 1 før jeg kjøpte den. For en som er litt forelsket i gamle dager, er A Stitch in Time en virkelig stor inspirasjonskilde. Den inneholder moderniserte versjoner av strikke- og hekleoppskrifter fra perioden mellom 1920 og 1949. Oppskriftene er nærmest utelukkende topper, gensere (jumpere!) og jakker, selvsagt med tidsriktige snitt og detaljer.

Oppskriftene følger en annen tradisjon enn den jeg foretrekker, så det er mye strikking i tusenvis av deler og sammensying til slutt. I stedet for å gjøre om på oppskriften, har jeg for en gangs skyld bestemt meg for å strikke frem og tilbake i flere deler. Noen fordeler har det jo – den enkelte delen blir mye fortere ferdig enn om hele toppen hadde blitt strikket i ett stykke. Med denne fordelen følger riktignok en stor ulempe: genseren står i fare for å havarere ved sokk-nr-to-syndromet. Av en eller annen grunn er motivasjonen mindre når man skal legge opp til en helt lik del nr. 2.

Derfor har jeg innvilget meg et pausestrikketøy og dermed er jeg sakte på gli tilbake til strikkepolygamien igjen. Eller er det parallell-monogami?

Toppen jeg strikker heter «Such a Debonair Little Jumper» og en slik beskrivelse vil man selvsagt forbindes med! Jeg har funnet frem noen hesper med Hifa superwash 4 som ble kjøpt inn på en morsom ekspedisjon for over to år siden og så langt ser det ut til at dette kan bli veldig vellykket!

Reklamer

Comments (6)

Innspurt

Noen trives visst best når tiden alltid er bittelitt i knappeste laget. Selv når intensjonene er gode og jeg begynner i god tid, så ender det med en hektisk innspurt. I dette tilfellet har jeg lyst til å ha tre små, ganske like plagg ferdig i skapelig tid til bursdagsfeiring om mindre enn en uke. To gensere er i boks, den siste…. den er i innspurten!

Jeg eksperimenterer med Shetland soft-kombinasjoner mens jeg holder på, dette er Romantikk og Iris – meget smukt.

Comments (2)

Om å slite i mål

Det er ikke vits i å få dårlig samvittighet når man strikker. Eller, når man IKKE strikker er vel en mer aktuell problemstilling. Derfor nekter jeg å la det gå inn på meg at det i aller høyeste grad begynner å bli latterlig at det tydeligvis er umulig å få strikket ferdig den røde strikkejakken jeg begynte på i fjor på denne tiden. I stedet for å tenke at jeg burde og skulle ha fått den ferdig, har jeg stappet den inn i et skap og tenker i grunn så lite på den som mulig. Jeg hadde den med på hytten i sommer, men rørte den ikke. Den er blitt et sånt strikketøy som jeg ikke gidder å forholde meg til.

Hvorfor, kan man spørre seg. Og det er et veldig godt spørsmål. Jakken har bol, den har ermer, den er strikket i et stykke og skal ikke monteres. Den mangler egentlig bare knappestolper.

I fjor trodde jeg at jeg skulle få den ferdig til jul. Men motivasjonen var nok ikke stor nok, til tross for en uhyre kald vinter her på vestlandet. Vi får se om det ikke lar seg gjøre å ha den ferdig til denne julen?

(Og jeg vet jo hvorfor jeg ikke gidder å strikke jakken ferdig. Det er fordi ermene ble for korte og må forlenges. Og fordi jeg ikke tror jeg har en lang nok rundpinne i str 4,5 til knappestolpene.)

Comments (5)

Detaljer

Noen strikketøy tar lang tid, selv om de går fort. Pinne 3,5 og garn med fornuftig tykkelse burde jo tilsi at en liten guttevest er strikket i løpet av et par dager, eller? Jeg har strikket som en helt i en ukes tid og fremdeles har jeg en del av den siste finish’en igjen. Men nå er det bare halvannet ermehull og to knapper det står på!

Comments (4)

Jeg har glemt strikkekurven

Jeg vet ikke helt hva som skjedde med planen min om å prøve å få tømt min litt for omfangsrike strikkekurv. Jeg har så lyst til å komme meg dit at strikkekurven i utgangspunktet er tom, og at den kun inneholder de prosjektene som jeg faktisk strikker på for tiden. Slik det er nå, så ligger de aktive prosjektene alle andre steder: i vesken min, i sofaen, på stuebordet, på spisebordet og til og med i bilen. Strikkekurven står også i stuen, men den inneholder alle de strikketøyene som jeg egentlig ikke strikker på for tiden. Mye av det som ligger i den er halvferdig, noe er så vidt påbegynt, felles for alt er vel at jeg burde sette meg ned og vurdere om jeg fremdeles har tenkt å strikke det ferdig.

I kurven fant jeg en grønn babyjakke som jeg begynte på for over et år siden. Jeg tror den var tenkt som en barselspresang til en kollega, men siden jeg har strikket i ikke-superwash garn, tenkte jeg at den kun ville egne seg til virkelige ullentusiaster. Jakken mangler kun to ermer, så det er for galt at den skal ligge der og vansmekte. Jeg har allerede begynt på det første ermet, så det er håp!

PS: kan noen forklare meg hva som er greien med den kollektive begeistringen for avskårne ranunkler som hersker på nettet? Jeg har prøvekjørt en bukett med tanke på bryllupsbordet, men ranunklene er nok dessverre forkastet. De er fine, men de knekker jo og henger med hodet etter den minste lille påkjenning, i tillegg til at halvparten av stenglene allerede hadde fått dånedippen før jeg fikk pakket dem ut. Ranunkler er bra i bed og potter, men i vase?

Comments (4)

Og så hekler vi litt til

Det går trått med bryllupsboleroen for tiden, men til gjengjeld går det litt bedre med boleroens litt hjernedøde tremenning – den gigantiske heklede bestemorsruten. Det er på en eller annen måte litt avslappende å ha en veldig enkel og repetetativ ting mellom hendene, med bare én løs tråd å holde styr på og ingen telling og følge-med’ing utover det man kan gjøre nesten i søvne.

Jeg er imidlertid forundret over hvor utrolig mye garn som går med til bestemorshekling! Selv om størrelsen på ruten min foreløpig er et sted mellom kattepledd og babypledd har det gått med mye garn og mye hekleri så langt. Jeg vil ikke si at et sånt teppe er særlig godt egnet til restegarnshekling, i tilfelle må man i alle fall ha ganske velvoksne rester å jobbe med. Den foreløpig ytterste rosa raden min er heklet med brorparten av et ubrutt nøste Shetland soft, og det er et drøyt garn med rikelig løpelengde per nøste. Men det blir friskt og morsomt og akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg det. Og fy så vanedannende! Jeg sitter her og tenker på grytekluter og putevar og stoltrekk og i det hele tatt. Kanskje like greit at tiden ikke strekker til til alle gode påfunn…

Comments (3)

Fra fredagshekleriet

På fredag kveld fant jeg ut at det var på tide å lære seg å hekle oldemorsruter. Det er ikke første gangen jeg har tenkt på det. Jeg har sett freshe og fargerike puter og stoltrekk, store pledd og grytekluter og har tenkt at jeg også har lyst til å lage noe sånt. En av tingene som har tiltrukket meg er den litt uventede og uvanlige sammensetningen av farger man ofte ser i oldemorsrutene. Knall rosa og oransje gir et energikick som kan heve en middels dag til noe litt mer ekstraordinært.

Stort sett har det blitt med siklingen på fine bilder jeg har funnet på Ravelry eller i andres blogger. Jeg har riktignok kjøpt inn 3 nøster Mandarin petit i psykedeliske farger, med tanke på grytekluter, men de nøstene tror jeg fremdeles ligger i posen jeg bar dem hjem i. Jeg har også konsultert bunnen av garnskapet, gått gjennom samtlige nøster Safir ullgarn og sortert dem etter fargenyanser. Ideen var å lage et teppe av dem og samtidig bli kvitt en del garn fra skapet, men i et øyeblikk av selvinnsikt gikk det vel opp for meg at dette var noe jeg kom til å begynne på, men ikke fullføre.

Men på fredag kveld følte jeg både for å lære noe nytt og å kvitte meg med en del av smånøstene med Shetland soft som lå og tok opp plass. Tanken er å lage en stor oldemorsrute. Humøret skal få bestemme hva det ferdige produktet blir. Hvis det ikke er så veldig gøy å hekle blir det et teppe til Malsen, eller kanskje en sofapute. Hvis interessen vedvarer blir det kanskje et babyteppe. Og hvis det viser seg å være helt vidunderlig vanedannende, så blir det et pledd til sofaen. Jeg har i alle fall mengder av Shetland soft å ta av, så det skal ikke stå på mangel av garn. Lurer forresten på hvor stort pleddet ville blitt om jeg hadde heklet opp hele varebeholdningen til Malsen og Mor?

Jeg er i alle fall forbi gryteklutstadiet allerede og sikter meg inn på Malsenteppe-størrelse.

Comments (7)

Older Posts »