innfall og påfunn

I høst var vi på ferie i Tyskland, en skikkelig visningstur for å demonstrere hvor formidabelt nydelig og fantastisk vår unge, håpefulle er. I den forbindelse var vi også på besøk hos en venninne som så gjerne skulle ønske at hun kunne fått til å strikke en djevellue til sin lille datter. Hun hadde skaffet seg en oppskrift, men innså i ærlighetens navn at hun nok aldri kom til å strikke den luen. Så da nevnte selvsagt jeg at JEG jo kunne strikke en djevellue til den unge frøkenen. Det var jo ikke noe problem, for det var jo gjort i en fei, på en kveld, på et lite øyeblikk, faktisk.

Ja. Da får vi spole frem et halvt års tid. Luen er omsider strikket, men den ligger fortsatt hjemme hos meg, ikke innpakket, ikke sendt. Men akkurat dét er jo gjort på et øyeblikk (hmm)!

Ønsket var «solfylte» farger og jeg har brukt mye mer tid på å finne passende farger i mitt omfagnsrike garnskap enn jeg brukte på å strikke selve luen. Til slutt ble det babyull i to ganske like gulfarger, strikket i tynne striper med hver farge. Synes det ble en fin effekt når det var såpass lite kontrast mellom fargene, det ble nesten som disse håndfargede «semisolid»-garnene som man sjelden ser i garnbutikker i Norge.

Oppskriften er den jeg alltid bruker når jeg skal strikke djevelluer, nemlig denne fra Gros blogg. Det blir en super lue som sitter kjempebra på. Min egen gutt er blitt for stor i hodet til den største størrelsen, men jeg funderer litt på å legge til noen masker og  strikke en djevelue i Silkbloom fino til ham. Tror det kan bli den ultimate vårluen, i hvertfall hvis jeg ikke bruker et halvt år på jobben denne gangen også…

Garnskap vs galskap = 30 gram i minus (akkumulert 90 gram)

Og med håp og pågangsmot skal jo strikkelysten vinnes tilbake, har jeg bestemt meg for! I forrige uke fikk vi overnattingsbesøk og jeg ble nødt til å rydde ganske betraktelig på gjeste/barne/hobby/roterommet vårt. Da fikk jeg også anledning til å rydde litt i garnskapet og få litt ny oversikt over hva jeg egentlig har. Sånn mer eller mindre vet jeg det jo, men det ble noen få gjensyn av typen «hæ? når har jeg kjøpt dette?». Nå ligger i alle fall forholdene til rette for at noe av dette garnet kan brukes etterhvert, og så gjenstår det å se om det kommer til å skje.

Første lagerprosjekt ble en lue til Småen. Jeg hadde egentlig tenkt at han skulle få en knall gul lue, men garnskapet inneholder svært lite i gul farge. Valget sto mellom forskjellige grønne nyanser, men stort sett hadde jeg kun ett nøste av hver farge. Jeg tok til slutt den fargen jeg var sikker på at jeg hadde nok av. Luen er fra boken Strikking (som fåes på årets Mammutsalg) og er en kjekk modell med god passform. Småen vår må ha luer med øreklaffer, ellers ender det alltid med at luen vrir seg og ørene er fri. På det kaldeste nå i vinter har vi brukt forede kjøpeluer, men nå som vår og fuglekvitter kan anes i det fjerne, er de hjemmestrikkede, litt tynnere luene varme nok (håper mor). Denne er strikket i dobbel alpakka, så den skulle være både myk og varm nok.

Noe stort innhugg i skapet ble det dog ikke… denne gang.

Garnskap vs galskap: 60 gram i minus

Boken oppskriften er hentet fra er forøvrig kun sånn halvveis verdt å anbefale. Den inneholder en del oppskrifter som jeg undres over at forfatterne har ønsket å kalle sine egne. Et pannebånd som ligner svært på Calorimetry, et teppe bestående av små fiskelapper, og tovede tøfler strikket av en remse med firkantede lapper er eksempler på gratisoppskrifter som har vært å finne på nettet i årevis. De finnes altså også i denne boken. Mitt inntrykk er at det er mye lånte oppskrifter ute og går her. Men – hvor oppskrifter og idéer egentlig kommer fra, det er et eget tema for en annen dag. Selv har jeg faktisk kjøpt boken på Mammut, rett og slett fordi det altså er noen oppskrifter som jeg liker i den. Så får jeg heller hoppe over fisketeppet!