Archive for Action-bilder

Actionbilde: boblehue

Ja, var det boblehuen til småen som antes på bildet i forrige innlegg? Det var det jammen, for selv om poden har en mor som har garn i alle skap, kister, kroker og hyller i huset, så strikker hun faktisk ikke overdrevet mye til ham (eller i det hele tatt for tiden, egentlig). Derfor har barnet for øyeblikket kun én hjemmestrikket lue som passer, og faktum er at den begynner å bli litt snau. Bobleluen har vært i bruk så og si daglig i fire måneder nå og den har vært gull verdt. Super passform og bra utseende. Men det er kanskje på tide å strikke noe nytt nå. Hva er den beste vårluen til en liten gutt?

Comments (5)

Actionbilde: hekleteppe og vinkelvotter

Egentlig kan jeg fremdeles ikke helt tro at jeg faktisk fullførte alle lappene og deretter heklet sammen oldemorruteteppet jeg begynte på da jeg var gravid på sofaen. Teppet har vært i bruk hver eneste gang vi har vært ute med vognen, først over dyne og så i hele vinter over småens superdeilige saueskinnspose. Jeg syns det har vært en frisk oppmuntring i en ellers sur og våt Bergensvinter.

Det har vært mange fuktige og kalde dager å trille tur på, men stort sett har vi vært ute hver dag. Småen sover kjempegodt i vognen, og mor har godt av trimmen… Vinkelvottene i Shetland soft har ikke vært særlig i bruk før, men nå som hendene ikke kan graves dypt ned i lommene på kåpen lengre, har de vært gull verdt. Men aller mest har jeg brukt et par tovede votter som min mor har kjøpt til meg i Matjas garnbutikk her i nærheten!

Forøvrig er det andre i husstanden som også av og til ser sitt snitt til å benytte seg av både skinnpose og lappeteppe. Helt uten å ha lov til det.

 

Comments (5)

Actionbilde: februarjakke på augustprins

Småen vokser som ugress om dagen. I løpet av de siste ukene har han strukket seg noe helt vanvittig i lengden. Da han ble født for tre måneder siden var han 40 cm lang, nå er han 53 cm og vi har måttet begynne å pakke vekk en del av klærene han har brukt siden vi kom hjem fra sykehuset. Det er litt vemodig (for han var jo så skjønn i de klærene…), men egentlig er det bare kjekt, for det betyr at han vokser og trives og  blir en sterk liten gutt!

Februar-jakken strikket jeg mens småen var et påtenkt, men ennå ikke vellykket prosjekt. Det er mange tanker om tilværelsen med en etterlengtet baby strikket inn i den jakken – og kanskje visste underbevisstheten at den fremtidige babyen kom til å være av det småvokste slaget, jeg har nemlig glemt å legge opp nye masker under armene, så jakken er en smal modell. Som bildet viser, er magemålet til småen ikke direkte beskjedent lengre, så knappene spriker en smule. Og det synes jo mamma uten objektivt gangsyn at bare er sjarmerende!

Jakken er kjempemyk og deilig og jeg liker godt både fargen og mønsteret. Men av ting jeg har lært nå som jeg har en egen baby i huset: det er ikke nødvendig med knapp helt oppe i halsen. For halsen finnes ikke på sånne små og det ser mer behagelig ut å ha det litt løst og ledig sånn rett under dobbelthaken.

Comments (2)

Actionbilde: vester til små frøkner!

Mine damer og herrer, vi har en helt spesiell hendelse her i dag. Vi har gleden av å presentere to strålende nydelige debutanter her i bloggen: søstrene Mina og Nora! For ikke så lenge siden brukte disse frøknene og broren deres ørsmå sokker og bittesmå luer – nå er de blitt store og har en litt mer voksen smak. Heldigvis stiller alle tre som modeller for Vridd og Vrang-oppskrifter fremover nå, så da regner vi det som sikkert at dere kommer til å bli fristet til å begynne på de nye oppskriftene med det samme!

Vester er forøvrig helt perfekte plagg til små barn. De holder seg varme og gode, samtidig som de slipper dumme genserermer som er i veien eller blir våte.

Comments (4)

Actionbilde: shetland i lavendel

I utgangspunktet skulle det lavendelfargede shetland triangle-sjalet være et lite sommersjal som jeg kunne sitte med rundt skuldrene mens jeg drakk en gin tonic og snuste på lavendelplanten på altanen min. Men sommeren i Bergen er jo ganske kort og vinteren i år har vært veldig lang allerede. Like greit å revurdere hva et slikt sjal kan brukes til da.

Shetland triangle-sjalet er blitt en gjenganger til kontorbruk i vinter. Det varmer godt i nakken, uten at det føles som å sitte med yttertøyet på inne. Til og med en snikende forkjølelse har blitt nesten snufset bort med halsen innpakket i deilig alpakka. Jeg har dessverre felt av alt for stramt i min iver etter å bli ferdig, så sjalet har snurpet seg litt sammen i bruk. Men hvem bryr seg om slike detaljer?

Genseren er den ultimate favorittgenseren min om vinteren. Fair isle-teknikk i kjempetynt ullgarn betyr flere lag med ull og en herlig varm, men samtidig tynn, genser. Takk og lov for Benetton, jeg hadde ikke vært tålmodig nok til å strikke den selv!

Comments (3)

Actionbilde: nuppesokker

action-whitby

I sommer fant jeg ut at jeg skulle slutte å lete panisk etter strikkeoppskrifter på Ravelry og ellers på nettet, og heller bruke litt av de jeg allerede hadde samlet meg hjemme. Spesielt ønsket jeg å bruke alle de fine strikkebøkene mine, men som en bonus regnet jeg med at jeg faktisk ville få MER TID til å strikke hvis jeg bare klarte å komme meg vekk fra det forlokkende internettet litt.

action-whitby-2

Første prosjekt ble fra boken «Knitting on the Road». Jeg fant to nøster med garnet «Robust» i garnkisten min og gikk igang med et par sokker med flettemønster. Garnet var for cowboyer, men mønsteret var kjekt og sokkene ble lekre.

Og nå ser de ikke ut i måneskinn.

action-whitby-3

Sokkene er nærmest utelukkende brukt som nattsokker i sengen på det iskalde soverommet vårt, så de har ikke egentlig vært utsatt for den hardeste belastningen. Likevel er de blitt nuppete og slaskete. Er det friksjonen fra dynen som gjør det? Strikket jeg med for stor pinne? Eller er garnet slett ikke «slitesterkt»?

Comments (3)

Gøy på landet: actionbilde Shetland Triangle

Når det først er blitt høst i Bergen er det plutselig litt vanskelig å forestille seg at det kan være annerledes vær andre steder i verden. Man går nå der i regnjakken sin og innbiller seg at det er regnet inni ens egen lille boble som teller andre steder også. Det er vel en forsvarsmekanisme.

Det har derfor vært utrolig behagelig å tilbringe et par dager på landet i Tyskland, i nydelig høstvær med sol og 19 grader. Veldig nice.

I den forbindelse kan jeg også presentere et actionbilde av shetland triangle-sjalet mitt.

Jeg var veldig stolt av meg selv når jeg hadde strikket dette sjalet, det var min første hullstrikk-erfaring. I ettertid skulle jeg ønske at det var litt større og kanskje strikket i litt tynnere garn, eller i alle fall strikket på litt tykkere pinner. Det har blitt brukt en del, både som «skjerf» rundt halsen, som sjal rundt skuldrene og som teppe på kalde armer og bein, men hvis man skal være kritisk så er det egentlig akkurat litt for lite til alle disse tingene. Fremdeles er det nuppefritt og lekkert og ser egentlig ut som nytt. Riktignok har blokkingen seget sammen litt, slik at mønsteret er mindre åpent enn det var da sjalet var helt nytt.

Sjalet er strikket i babyull, det er mulig at mønsteret hadde holdt seg «åpnere» med en annen type garn? Har noen erfaringer med dette?

Comments (5)

Older Posts »