Archive for Reise

Ferie – del 1

Vi er vel hjemme igjen etter en deilig ferieuke på hytten. Vi har hatt fint sommervær hele uken, noe som nesten er litt uvirkelig med tanke på at syndefloden nå plasker heftig ned utenfor. Sånn sett lover det dårlig for neste ukes hyttetur, men man kan selvsagt kose seg inne med strikketøyet også…

Jeg hadde med meg en nøye gjennomtenkt og mangfoldig sammensatt strikkekurv på hytten. Man er jo redd for at man ikke skal ha med nok, eller at man har tatt med helt uegnet type strikketøy. Etter denne ukens erfaring kan jeg slå fast at jeg hadde med for mye, men at det var helt greit. Noen strikketøy ble ikke rørt (strikkejakken som har ligget i mange måneder og ventet på å få knappestolper), noen ble helt ferdige (babyjakke som stort sett er strikket i bilen den siste uken og en sommertopp i gjenstridig bomull), andre vokste meget tilfredsstillende (stripete genser til en snart ett-åring). Til hyttetur del 2 skal jeg huske på at det passer en ferietom hjerne best å strikke på noe smått som ikke krever mye tankevirksomhet.

Siden jeg elsker å lese hadde jeg også pakket optimistiske 3 bøker med meg til et 5-6 dagers hytteopphold. En av dem ble lest på et par dager, men så fristet en gjenlesning av Døden tar artium fra 1957 mer enn samtidsvampyrlitteratur.

Jeg måtte tvinge meg selv til å strikke ferdig sommertoppen min i bomull, den som skulle være et egostrikketøy som jeg skulle kose meg med. Bomull er stivt og tungt å strikke med, synes jeg, men litt lettere når man sitter ute med utsikt til fjorden og alle nisene som pruster rundt nedi der.

Og mens jeg strikket hadde jeg selvsagt god utsikt til taket, hvor min kjære sto og forbannet tingenes tilstand mens hun skrubbet vekk mose med en stålbørste. Ah. Teamarbeid.

Comments (2)

Woolfest

Ute i den store verden skjer det jo generelt sett litt mer enn her hjemme i lille Norge. Blant annet kan man bruke store deler av sommeren til å gå på garn- og ull- og strikkefestivaler, i alle fall dersom man er villig til å reise til USA og Storbritannia. Bare i England og Skottland er det i sommer mulig å delta ved minst tre forskjellige større arrangement som dreier seg om garn, ull og håndarbeid.

Knit Camp og Ravelry Weekend holdes ved Universitetet i Sterling, Skottland i august og Knit Nation avvikles i London i slutten av juli. Og for en drøy uke siden ble Woolfest arrangert i Cumbria i England. Disse arrangementene har ganske ulike profiler og henvender seg til forskjellige målgrupper. Vi valgte å dra til Woolfest fordi denne messen/festivalen i mindre grad fokuserer på sosiale nettsamfunn og kurs holdt av kjente strikkepersonligheter. For meg ville det ikke vært aktuelt å betale i dyre dommer for å være med på foredrag og workshops holdt av strikkekjendiser som Kaffe Fassett og Jared Flood – jeg er mer for å rusle rundt og klemme på garn i alle kvaliteter og fasonger.

Woolfest er en gigantisk ull- og garnmesse hvor man kan se på og kjøpe garn og strikkerelaterte produkter. Fokuset var helt klart på små produsenter og sånn sett veldig i tråd med den filosofien Malsen og Mor har i forbindelse med  innkjøp til butikken. Jeg var sånn halvveis på utkikk etter nye leverandører til butikken og fant i alle fall et par som jeg skal snuse litt nærmere på.

Som man kanskje kan forvente seg på en slik messe, fantes det veldig mange små kjøkkenbenkbedrifter som solgte håndfarget (sokke)garn, med mer eller mindre vellykket resultat. I tillegg var det gitt stor plass til naturgarn – i veldig vid forstand. Her kunne man finne bittesmå produsenter som selv spinner garn med ullen fra sauene de har gående utenfor, garn i ulike natursjatteringer som fremstilles ved å blande fibre fra saueull med ulik naturlig farge og garn laget av saueullen til sjeldne saueraser.

To garn av den siste typen er garn laget av ullen til Wensleydale- og Teeswatersauene. Wensleydalegarnet er laget
av ull fra denne karen her og har en helt spesiell glans. Man kan nesten få litt tanker om mohair og silke, men det er altså 100% ull. Teeswatergarnet har en del likheter med Wensleydalegarn, begge garnene er spunnet av såkalt longwool, dvs at ullen har spesielt lange «lokker», eller skal vi si dreads? Jeg har selv ikke strikket noe med dette garnet, men jeg ble fristet til å kjøpe inn en liten smaksprøve.

En liten morsom kuriositet på Woolfest var at en norsk strikkekafé hadde egen stand der, med strikkedamene standsmessig pyntet i bunad.

Comments (3)

Strikking på tur

Feriestrikking tilhører en helt annen kategori enn strikking hjemme i sofaen foran fjernsynet. I sofaen kan man ha store prosjekter, kompliserte mønstre og kreative strikketøy hvor man trenger oppslagsverk, mønsterhefter, internett og strikkebøker. Når man er på tur må det helst være litt mer praktisk. Gode feriestrikketøy er små, har mønster som greit lar seg memorere, kan strikkes på samtidig som man fører en samtale eller følger med på severdigheter og krever minimalt av utstyr utover garn og strikkepinner.

Tidligere har jeg vært fornøyd med feriestrikketøy som Shetland triangle-sjalet, en mønsterstrikket halsheklede englemasker, heklet spiralskjerf, begynnelsen av en rosa vest, og begynnelsen på en strikkejakke. I det hele tatt altså enten småting eller den spede begynnelsen på noe større. Når jeg nå skulle tilbringe de første dagene av det nye året i Berlin, var jeg i alle fall sikker på at et strikkekurvprosjekt ikke var det helt riktige å dra med seg.

Etter litt fundering landet jeg på en babydress fra boken Myk Start. Den skal strikkes i mange forskjellige deler – en konstruksjonsmåte som jeg ikke uten videre er en stor fan av. Men akkurat til reisebruk kan det være ganske praktisk at man har mange små deler som kan legges vekk etterhvert som de blir ferdige. Da passer strikketøyet alltid i vesken og man slipper å sitte der på kafé med fire kilo ull i fanget og bare en liten halskant å strikke på. Det er mulig jeg kommer til å forbanne denne innstillingen når jeg skal sy alle disse delene sammen, men i grunn tror jeg det kommer til å gå veldig greit.

I løpet av ferien rakk jeg å strikke de fire ekstremitetene og etter at jeg kom hjem er jeg kommet et godt stykke opp på ryggen. Jeg strikker dressen i Kirkcaldy 2-tråds garn og bruker dobbel Shetland soft til bråtene og knappestolpen. Så langt har jeg brukt 150 gram Kirkcaldy og regner med det går ca ett nøste til, så det blir en utrolig lett og fin dress. Hvis jeg altså er disiplinert nok til å sy den sammen!

Comments (1)

Scottish delights

En helgetur på kryss og tvers i Skottland kan by på en del gleder.

Våren er kommet lengre enn på vestlandet, blant annet blomstret clematis i overflod, i tillegg til nydelig fargesterk vill gyvel, som lyste knallgult overalt i landskapet.

skottland-mai09

Reisestrikketøyet mitt var selvsagt i passende kulør til årstiden:

skottland-mai09-strikket

Reisegodset mitt var også fargesterkt og i relativ harmoni:

skottland-mai09-reisegods

Jeg har investert i en veske som jeg håper jeg vil være glad i i mange år fremover. Det er en gammeldags skoleveske fra det britiske firmaet The Cambridge Satchel Company. Vesken er håndlaget i England og fås i ulike størrelser og farger. Jeg landet på rød for å tilfredsstille jentungen i meg og jammen følte jeg meg både jentete og fin, men samtidig profesjonell og voksen da jeg brukte den! Foran på lokket er initialene mine presset inn i skinnet, det eneste jeg egentlig mangler på den klassiske britiske ungjentestilen nå, er vel de hvite knestrømpene. Men de er litt over grensen, frykter jeg.

I løpet av helgen i Skottland tok vi en biltur til den lille landsbyen West Kilbride i North Ayrshire. West Kilbride så for noen år siden ut til å lide samme skjebne som småbyer i mange vestlige land gjør for tiden – folk handler på kjøpesentre og i større byer og glemmer å støtte de lokale butikkene, med det triste resultatet at butikkene må stenge og småbyene dør ut. For å redde West Kilbride har lokale krefter dannet et sentrum for brukskunst og håndverk i byen, og den har nå status som «Craft Town of Scotland». Dette gjør at brukskunstnere med trange budsjetter kan leie lokaler til svært subsidierte priser, i tillegg til at byen er blitt et trekkplaster for tilreisende som interesserer seg for alt fra garn til flettede kurver og håndlagede patchworkugler.

skottland-mai09-old-maid

Ja, jeg sa garn. Old Maiden Aunt holder til i West Kilbride, hvor hun selger nydelig håndfarget garn. Vi hadde annonsert vårt besøk på forhånd og ble tatt imot med te og tillatelse til å kose og klemme på alt hun hadde i butikken. Utvalget var litt utplukket, ettersom internettsalget har tatt av for peppermøtanten i det siste. Hun har garn i forskjellige kvaliteter, alt fra lacetykkelse i blandinger med silke, kasjmir eller alpakka, til sokkegarn og tykkere DK-weight-garn.

skottland-mai09-old-maid-2

Og siden vi var på ferie var det jo lov til å la seg friste bittelittegrann, selv av slikt lommebokuvennlig jålegarn?

Comments (8)

Qué tal?

Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Jeg har vært en vidunderlig uke i sol og 20 grader i Málaga. Berry good og meget tiltrengt. Foruten å nyte omgivelsene og de kulturelle og gastronomiske tilbudene, har jeg lest to bøker og strikket en del centimeter. En uke uten tv og internett kan være veldig godt av og til!

snv86748

På flyet hjem kom jeg i snakk med en dame som var forundret over at jeg hadde våget å ta med meg strikkepinnene mine gjennom sikkerhetskontrollen. I folkeopplysningens ånd er det vel slik at en god ting ikke kan sies for ofte: DET ER LOV Å TA MED STRIKKEPINNER PÅ FLYET!  Lange pinner på over 30 cm får man ikke ta med, men rundpinner, strømpepinner og heklenåler er ikke noe problem. Jeg har reist med strikkepinner i håndbagasjen langt over 30 ganger, og har noen få ganger opplevd at vaktene har kjent etter om pinnene var spisse eller stumpe, men aldri møtt noen motforestillinger utover det.

Det som det kan være verdt å huske på er jo at det ikke er en forferdelig krise dersom man ikke skulle få lov til å ta med pinnene ombord. De blir ikke spontandestruert i det øyeblikket vaktene berører dem. Dersom du ikke får lov til å ta dem med (noen ganger er vaktene på utenlandske flyplasser strengere enn på norske og noen ganger har enkelte flyselskaper spesielle regler), så vil du alltid ha muligheten til å sjekke dem inn som bagasje.

Min sidemann så i alle fall misunnelig på strikketøyet mitt alle de fire timene hjem og skulle absolutt ha med seg pinnene neste gang!

Comments (2)

Utenlandsstrikk

vintage-knitting-ad-boeing

Ja, her ser man hva jeg skal gjøre på i helgen.

Det blir en svipptur til kaldere og våtere strøk, for å tilbringe helgen på husmorferie med min mor. Vi er usikre på hva reisemålet har å tilby av spennende opplevelser, men for å være helt ærlig: noen fine bygninger, litt shopping, gode kaker og noe godt i glasset. Mer enn det trenger jeg ikke.

Jeg kommer til å bruke timene på flyet til litt manisk strikking, jeg har nemlig et lite oppslagsverk av en liste over alt jeg har planer om å strikke ferdig og begynne på i nærmeste fremtid. Blant annet

  • selbuvotter (har strikket vrangbord og ca 1 cm mønster)
  • labber til svoger (har strikket nesten én)
  • skjerf i patentstrikk (noe over halvveis)
  • labber til mor (ikke begynt)
  • tøfler i julepresang (ikke begynt)
  • lue i julepresang (ikke begynt)
  • babyplagg til en som kommer etter jul (ikke begynt)
  • barneplagg til en som blir 2 (ikke begynt)
  • 2-3 julepresanger til (4?) (ikke begynt)

Tja. Det ser ut som om det kan bli travelt. Jeg har nemlig også litt planer for ting jeg har lyst til å lage til meg selv:

  • hals i alpakka
  • flere varme sokker
  • topp/genser

I tillegg til at jeg selvsagt har noen poser med halv-dårlig samvittighet som ligger spredt i leiligheten:

  • grønn strikkejakke som egentlig nesten er ferdig
  • robot som kun mangler armer og bein
  • vest som krever konsentrasjon og pågangsmot

Ajaj. Før i tiden syns jeg alltid det var så motiverende å skrive lister. I dag vet jeg jammen ikke. Godt at luften i flykabinen er slik at de ferdige plaggene bare triller av pinnene!

Comments (4)

Gøy på landet: actionbilde Shetland Triangle

Når det først er blitt høst i Bergen er det plutselig litt vanskelig å forestille seg at det kan være annerledes vær andre steder i verden. Man går nå der i regnjakken sin og innbiller seg at det er regnet inni ens egen lille boble som teller andre steder også. Det er vel en forsvarsmekanisme.

Det har derfor vært utrolig behagelig å tilbringe et par dager på landet i Tyskland, i nydelig høstvær med sol og 19 grader. Veldig nice.

I den forbindelse kan jeg også presentere et actionbilde av shetland triangle-sjalet mitt.

Jeg var veldig stolt av meg selv når jeg hadde strikket dette sjalet, det var min første hullstrikk-erfaring. I ettertid skulle jeg ønske at det var litt større og kanskje strikket i litt tynnere garn, eller i alle fall strikket på litt tykkere pinner. Det har blitt brukt en del, både som «skjerf» rundt halsen, som sjal rundt skuldrene og som teppe på kalde armer og bein, men hvis man skal være kritisk så er det egentlig akkurat litt for lite til alle disse tingene. Fremdeles er det nuppefritt og lekkert og ser egentlig ut som nytt. Riktignok har blokkingen seget sammen litt, slik at mønsteret er mindre åpent enn det var da sjalet var helt nytt.

Sjalet er strikket i babyull, det er mulig at mønsteret hadde holdt seg «åpnere» med en annen type garn? Har noen erfaringer med dette?

Comments (5)

Older Posts »