Archive for Oppussing

Fattigmannsoppussing

Det kommer vel ikke som en overraskelse at vi synes lite godt om fargevalget til den tidligere eieren av leiligheten vår. Rosa stue. Irrgrønt soverom. Sjø-irrgrønt soverom nr 2. Legg i tillegg til slurvete penselstrøk, ujevn maling og tapet som sagger i hjørnene. Rett og slett:

Vi hadde tenkt å pusse dette rommet fra grunnen av – fjerne den gamle tapeten, og få opp en ny og penere tapet. Men så var det dette med tid og energi, da… Vi har nå bodd her noen måneder og første gjesteovernatting nærmer seg raskt. For at vi skal beholde en god tone med venner og familie ønsker vi helst å unngå at de må sove i det fryktede grønne rommet. Og da går det som det som regel går i denne husholdningen: fort og gale i aller siste liten.

I boden hadde vi fremdeles noen spann maling i fargen Cappucino, som ble til overs da vi malte i stuen. Med andre ord en fattigmanssoppussing på mer enn én måte. Men vet dere hva det verste er? Vi er strålende fornøyde!

Rommet ser allerede bedre ut – her skal altså gjester få slumre, under trygg overvåkning av alt mitt omhyggelig hamstrede garn.

Advertisements

Comments (3)

Alter Ego mai 2008

Det er litt over to uker siden vi overtok leiligheten vår og omtrent en uke siden vi flyttet inn. Jeg føler meg etterhvert som de to gode naboene fra barne-tv da vi var små. Ja, som begge to samtidig.

To gode naboer

Det har vært enn sann fest i teiping og maling og pakking, for ikke å snakke om kjøping og bygging og skruing. Nå er kontoen tom, og det er 4 uker til neste lønning. Med andre ord gjelder det å bygge opp motivasjon til å pakke ut de tusen eskene og sekkene som behendig er plassert på «gjesterommet», etter mottoet «ute av øye, ute av sinn».

Vi HAR jo fått til en del da. Den rosa-og-prikkete stuen har gått fra dette utgangspunktet:

via to strøk med kvistlakk og ett strøk grunning:

Grunnet panelvegg

til å bli et riktig behagelig rom:

Malt panelvegg

Alle vegger er malt i fargen cappucino, vi har valgt glansgrad 80 på panelveggen for å få en ekstra kontrast.

Og så snakker vi ikke mer om at resten av leiligheten inntil videre ser omtrent slik ut:

Et gjesterom med sekker

Comments (2)

Fastmontert følger med

Kjære megler!

Var det dette du mente da du på kontraktsmøtet spesifiserte at alt fastmontert utstyr måtte følge leiligheten?

Hjalmar

Vi har bestemt oss for å kalle ham Hjalmar. Kameraten som henger på andre siden av stuedøren tror vi at heter Kåre.

Comments (5)

Forsøk på forbedring

Vår nye leilighet fortjener veloverveide fargevalg. Etter det jeg vil kalle systematisk mishandling av flere eiere siden tidlig på syttitallet formelig tigget veggene om førstehjelp. Vi mente derfor at det beste vi kunne gjøre var å bestemme fargene i ro og mak hjemme i sofaen og beinhardt føyse unna alle brå impulsive innskytelser ved disken i malingsbutikken.

Det var vanskelig. Men det gikk. Riktignok ble Caffe Latte til Cappucino, men så lenge impulsiviteten ikke er mer radikal enn dét, går det bra.

Cappucino til stuen, med høyglans i samme farge til den «nydelige» panelveggen:

Cappucino

Yr til soverommet, vi får tro det smitter over:

Yr og vill og gal

Og kanskje et friskt blått gjeste- og hobbyrom.

Surf

Legg igjen en kommentar

Fargevalg gone wrong

Som et apropos til forrige post tenkte jeg å gi noen eksempler på hvor galt det altså kan gå dersom man svett og forkavet stiller i fargehandelen ti minutter før stengetid og skal kjøpe maling til alle rom i leiligheten sin. Da blir det mest sannsynlig til at man må ta noen spann med maling som fargehandleren har hatt stående ferdigblandet på bakrommet siden slutten på 60-tallet, da en kunde som valgte farger i LSD-rus angrende leverte dem tilbake dagen etterpå. Jeg tror i alle fall at det er sånn det må ha vært for de forrige eierne i den nye leiligheten vår.

Hvordan skal man ellers kunne forklare denne stuen?

Rosa stue

Eller dette soverommet?

Eller for den saks skyld dette soverommet?

Green guestroom

It’s an enigma.

Det positive er at det kun kan bli bedre!

Legg igjen en kommentar

Fargelære

Det er tid for noen tøffe beslutninger. Og alle sammen handler om farger. I kveld skal vi titte på leiligheten vi har kjøpt for første gang siden vi la inn et overilt bud etter en ti-minutters visning i lunsjen. I de to-tre månedene som har gått siden den gang har vi ofte bladd gjennom prospektet og riktig gremmet oss over de gyselige fargekombinasjonene leiligheten er malt i nå.

«Det er potensiale der» har vi tenkt. Og overbevist oss selv om at det er mye som kan gjøres med litt maling og noen gode venner. Vel. Nå er vi der. I neste uke overtar vi, uken etter det igjen flytter vi inn. Den tidligere nevnte malingen må kjøpes inn og påføres. Og vi må velge hvilke farger vi vil ha.

Jeg begynner jo å skjønne hvorfor den forrige eieren endte opp med sjøgrønt og turkis og skittenrosa. Hun var vel som oss, ute i siste liten og sjokket inn til fargehandleren et kvarter før stengetid. Med skogen av fargelapper foran seg visste hun vel ikke sin arme råd og med høy puls og svette armhuler endte det vel med at hun bare bestemte seg i hui og hast. Og hun angret nok skikkelig i det fargen traff veggen.

Vi får bare håpe at det går bedre med oss.

Comments (5)