Archive for bryllup

Behørlig testet bolero

Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på forrige innlegg! I dag er det akkurat en uke siden bryllupet og jeg er fremdeles på en annen planet. Jeg hadde ikke helt trodd det på forhånd, men det å gifte seg var en veldig sterk opplevelse, på flere plan. Når jeg tenker tilbake på 24. april 2010 vil jeg for alltid tenke på en helt magisk dag hvor vi som var blitt rette ektefolk svevde rundt på skyer og følte oss som filmstjerner, med masse mennesker som vi er veldig glade i rundt oss. Anbefales!

Med brudeslep

Boleroene viste seg å være noe av det lureste jeg har strikket noengang. Dagen før bryllupet snødde det og jeg var alvorlig bekymret for om vi ville gå rundt blåfrosne hele bryllupsdagen. Men boleroene dekket fint i ryggen og nakken og holdt oss passelig tempererte, til tross for intrikat hullmønster. Det lønte seg å bruke mye tid på å finne riktig oppskrift og modell før jeg gikk i gang med å strikke boleroene.

Forseggjort mønster på ryggen

Jeg syns det var viktig at de dekket så lite som mulig av fronten på kjolen, samtidig som jeg ønsket at ryggen skulle være litt mer enn vanlig dekorativ. Det som gjorde at jeg bestemte meg for dette mønsteret var det lille «slepet» bak, det gjorde jakken akkurat litt «brudete» og uvanlig.

Varm og litt pusete

Garnvalget ble avgjort litt tilfeldig, jeg valgte det mest passende garnet de hadde i butikken, for jeg hadde rett og slett ikke tålmodighet til å vente på internettbestilt garn. I ettertid er jeg veldig godt fornøyd, både med at det ble Rheuma Thermal Wolle og at det ble kant med tynn mohair i tillegg. Schachenmayr Nomotta Rheuma Thermal Wolle er i utgangspunktet tenkt til ullundertøy og leddvarmere, derav navnet «giktgarn». Garnet er veldig mykt og tynt, men holder varmen overraskende bra. Det garnet ikke holder bra, er fasongen. Til et hullstrikket plagg er dette bare en fordel, for da slipper du å blokke noe særlig etter vask og trenger ikke å være redd for at mønsteret skal trekke seg sammen når du bruker plagget.

Og behørlig klemmetestet

Våre boleroer tålte fotografering hos fotograf, biltur i en stilig Amazon fra 1964, vielse og påfølgende omhyggelig klemming av 60 gjester uten at så mye som en mønsterrapport snurpet seg sammen. De sørget også for at vi holdt ut i 10-12 grader uten å fryse en eneste gang.

Og hvis noen skulle ha tvilt: bolero nr 2 var ferdig blokket allerede tidlig i uken før bryllupet!

Advertisements

Comments (10)

Bippeti-boppeti-bo

Jeg var litt i stuss på om jeg skulle poste dette, men i sin egen blogg er det vel tillatt å være selvsentrert? I dag trenger jeg nemlig trøst og aller helst flere kilo med smågodt og andre oppmuntringer.  Det er fem dager til bryllupet vårt og vulkanutbruddet på Island har gjort at jeg føler meg som Askepott i tiden før feen med tryllestav dukket opp. Jeg kunne absolutt hatt bruk for litt bippeti-boppeti-bo akkurat nå.

For hadde jeg hatt litt tryllestøv, så hadde jeg kunnet blåst vekk den dumme askeskyen slik at gjestene våre fra utlandet kunne tatt flyene sine som planlagt og faktisk kommet frem til bryllupet! Verst går det ut over kjæresten, som ligger an til at hverken familien hennes, forloveren eller de nærmeste vennene hennes når frem til bryllupet. Jeg har også familie som ikke får flydd fra Tyskland, i tillegg til veldig gode venner som sitter askefast i Japan og USA.

Hvis ikke hun bippeti-boppeti-bo-feen dukker opp snart, så håper jeg at dere tenker på oss på lørdag. Da sitter vi nemlig i snø og sludd og feirer bryllup. Uten den ene brudens mor, far og bror. Uten den ene forloveren. Uten den lenge planlagte solosangen under vielsen. Uten brudeparets sjåfør og takk-for-maten-taler. Uten den ene diktoppleseren. Og så videre. Faktisk også uten frisøren som skal ordne håret vårt og uten blomster også. Men det kan man jo strengt tatt leve uten.

Noen sier at det viktigste er jo at vi to som skal gifte oss er der. Men vi syns det aller viktigste er at alle de som vi er glade i er der. Husj! Vekk med deg, askesky!

Comments (17)

Midlertidig opplegg

Takk for hyggelige kommentarer om boleroen! Det er kjekt at det ikke bare er jeg som tror at dette kommer til å bli anvendelige små jakker som vi kommer til å se smashing ut i 🙂

Noen har etterlyst fremdriften på bolero nummer to – jeg er over halvveis, men det går ganske raskt og greit – jeg har bare ikke hatt tid og ro på meg til å strikke så mye. Helt sant, den kommer til å bli ferdig.

Greta lurte på om jeg hadde ombestemt meg med den rosa kanten som var synlig på noen av underveis-bildene. Det har jeg ikke, det var nemlig aldri meningen at den rosa kanten skulle være del av boleroen. Det rosa er en midlertidig oppleggskant, som rett og slett er en kjekk rad av masker som er heklet rundt pinnen helt i begynnelsen. De fungerer som første rad i strikketøyet og er veldig lette å rekke opp når man er ferdige med dem. Boleroen strikkes nemlig først i et rektangel som skal maskes sammen langs hvert erme. Når man bruker en midlertidig oppleggskant som man rekker opp, får man en pinne med «aktive» masker i hver ende av strikketøyet, og kan maske sammen veldig pent og usynlig, slik at ermet blir sømløst og ser ut som om det er strikket rundt.

Jeg har noen få omganger av mønsteret igjen før jeg er kommet så langt at det er på tide å gjøre akkurat dette, og da gjenstår «bare» kanten rundt. Og det er ennå akkurat over en uke igjen!

Comments (4)

En smakebit

Boleroen til min kommende frue er ferdig og ble riktig så lekker etter at den ble blokket bittelitt i våt tilstand. Hoveddelen er strikket med Rheuma Thermal Wolle, så den er tynn og veldig myk. Til kanten rundt har jeg lagt til en tråd Plumet mohair, for å få bitte litt pus og litt mer hold.

Jeg har brukt oppskriften Summer Affair, som var et av forslagene jeg fikk da jeg brukte Ravelry sitt mønsterforum til å spørre etter jakker som kunne passe til bryllupsbruk. Faktisk var det første gang jeg kjøpte en oppskrift gjennom Ravelrys kjøp nå-funksjon – og jeg er veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Etter å ha betalt 6 dollar (ca 35 kr) via PayPal hadde jeg mulighet til å både laste ned en pdf-versjon av oppskriften og legge den til i oppskriftsbiblioteket mitt i Ravelry. Slik vil den være tilgjengelig for meg i hele Ravelrys levetid, uavhengig av om jeg glemmer hvor jeg har lagret den nedlastede versjonen av oppskriften. Veldig praktisk for en rotekopp. Det kjekkeste av alt var selvsagt at jeg hadde oppskriften i hende ca 3 sekunder etter at jeg hadde bekreftet betalingen i PayPal. Veldig praktisk for en som ikke har tålmodighet.

Oppskriften har et par småfeil som gjør at den nok ikke er egnet for en som ikke er vant til å strikke noe særlig. Jeg syns også at det er rart at det ikke er noen ordentlig kant/avslutning på ermene. Dersom jeg får tid til det, skal jeg hekle en liten rad med musetagger på ermene. Men først skal jeg altså strikke en bolero til. Til meg selv.

Comments (11)

Tilfeldighetenes makt

Tusen takk for mange gode garnforslag etter forrige post. Jeg har tenkt mye på de forskjellige garnene og lurt på hva som vil bli penest og lekrest («jammen, er det tynt nok? For mye pus? For varmt? Åja, det garnet er jo såå mykt»). Jeg har også sett gjennom endeløse lister med mønster og oppskrifter. Til slutt falt jeg for en blondestrikket sak som skal strikkes i veldig tynt garn (over 500 meter per 50 gram, kvalifiserer det som sytråd?). Men nå er jo ikke veldig tynne garn det som er lettest å finne  i garnbutikker i Norge – og jeg er sånn som vil begynne med EN GANG når jeg først har klart å bestemme meg for hva jeg skal strikke.

Og her kommer tilfeldighene inn i bildet. Jeg fant nemlig ut at det befinner seg en garnbutikk i samme bygg som tannlegen min. Etter over 10 år hos samme tannlege fant jeg dette ut. Nå er det jo ikke så artig å gå til tannlegen, men når man vet at man med god samvittighet kan unne seg noe snop i garnbutikken rett etterpå, da går alt så bra så. Det blir nesten samme effekten som de små ringene med hjerteformet «stein» man fikk hos skoletannlegen da man var liten.

Med oppskriften i bakhodet gikk jeg altså på jakt i en garnbutikk med et gjennomsnittlig utvalg av stort sett norsk garn. Jeg letet etter hvitt og tynt og mykt. Og da måtte det jo bli slik at jeg landet på det eneste garnet som sånn noenlunde passet til kravene: Schachenmayr Nomottas Rheuma Thermal Wolle. Det er utrolig mykt og deilig og ser ut til å gjøre jobben som det skal.

Boleroen strikkes som et rektangel som skal maskes sammen for å lage ermer. Rundt resten av åpningen skal det strikkes på en ekstra kant. For å slippe å plukke opp tusenvis av masker har jeg brukt et midlertidig opplegg, laget ved hjelp av heklenål og litt garn i en annen farge. Jeg er omtrent halvveis i rektangelet mitt nå, men det går ikke veldig fort unna. Store mønsterdiagram som ikke lar seg memorisere egner seg veldig dårlig til TV-strikk, så det har gått med en del tid til å telle seg bakover for å finne ut nøyaktig hvor feilen er blitt gjort.

Til kanten rundt vurderer jeg å bruke en tråd med Plumet eller annen veldig tynn mohair i tillegg, og kanskje noen perler. Det skal jo være litt ekstra når man skal gifte seg, eller?

Comments (10)