Archive for Baby

Rilledill og supergarn

Rillestrikk i posevarianten er jo i vinden i høst, store, digre kosegensre som er strikket så rett frem at absolutt alle kan prøve seg på det med visshet om at de kommer til å få det til. Jeg har også vært svak for rillestrikk lenge, det er pent, det er elastisk, det blir et tykt og godt materiale…. og så er det dessverre superkjedelig å strikke.

I fjor vinter var Småen liten baby og lå i saueskinnspose i bagvognen sin. Da brukte vi en rillestrikket jakke med hette nesten hver dag. Hetten varmet i nakken og på sidene av halsen og hu mor var trygg både på at det var varmt nok og at det ikke var for varmt. Jakken var i tillegg morsom å strikke, for mønsteret var så godt laget at det ikke ble en eneste hard og stygg søm i hele jakken.

Egentlig er planen å strikke en tilsvarende jakke til årets vintersesong, for selv om Småen ikke lenger er liten baby, så ligger han fremdeles en del og sover i saueskinnsposen sin. Da blir det både for klumpete og for klamt med boblejakke på, tror hu mor. Foreløpig er årets rillestrikkede jakke midt i en ganske lang liste over ting jeg har lyst til å strikke, men litt rillestrikk er det da blitt likevel. Riktignok er det ikke riller på hele plagget, og riktignok er genseren foreløpig alt for stor. Men erfaringen viser at Småen vokser fortere enn mor tror, så den passer gjerne i løpet av vinteren.

Både rillejakken og hettegenseren er strikket i Malsens eget Kirkcaldy 3-tråds, som er et garn jeg har helt spesielle følelser for. Det var nemlig dette garnet som gjorde at Malsen og Mor i det hele tatt ble startet, for dette garnet ble jeg så begeistret for at jeg syntes det måtte i salg i Norge også. Det er varmt og mykt, luftig og lett og fargene er fulle i herlig liv og sjatteringer. Det er i tillegg rimelig og drøyt også, så man får skikkelig gode bruksplagg for en liten penge. Dessverre har ikke kundene hos Malsen og Mor falt like mye for garnet som jeg har, så vi kommer nok neppe til å ta inn mer. Men foreløpig er det en del farger igjen, så det er da fremdeles mulig å speed-date garnet for å se om det ender i en livslang romanse.

Syns dere Småen ser ut til å være skeptisk til vinterens rilleanorakk? Det er vel gjerne fordi den for øyeblikket tenderer til å være kjole:

Og litt fakta for de som vil ha det:

Fjorårets jakke er Snug, som er et gratismønster tilgjengelig på Ravelry. Jeg har strikket den i Kirkcaldy 3-tråds i fargen Iris.

Årets genser er Osloanorakken fra Pickles. Min er strikket i Kirkcaldy 3-tråds i fargene Himmelblå og Jeans.

Comments (1)

Actionbilde: boblehue

Ja, var det boblehuen til småen som antes på bildet i forrige innlegg? Det var det jammen, for selv om poden har en mor som har garn i alle skap, kister, kroker og hyller i huset, så strikker hun faktisk ikke overdrevet mye til ham (eller i det hele tatt for tiden, egentlig). Derfor har barnet for øyeblikket kun én hjemmestrikket lue som passer, og faktum er at den begynner å bli litt snau. Bobleluen har vært i bruk så og si daglig i fire måneder nå og den har vært gull verdt. Super passform og bra utseende. Men det er kanskje på tide å strikke noe nytt nå. Hva er den beste vårluen til en liten gutt?

Comments (5)

Dåpsluen

Det blir lite tid til strikking om dagen, men til dåpsdagen måtte selvsagt avkommet få seg en mammastrikket lue. Familieklenodiet fra gamle dager hadde ikke tilhørende lue og hønemor var litt bekymret for om det kom til å være kjølig i kirken. Og så var jo dette en gyllen anledning til å strikke noe skikkelig blondete til gutten, sånn for en gangs skyld.

Jeg tok utgangspunkt i dette mønsteret fra Drops, men fellingene bak på luen ble rare når jeg fulgte oppskriften. Etterhvert diktet jeg til noen fellinger som ble pene og passet til kysen. Det ble jo en dåpeslue verdig til slutt, blonder og havskum og bobler og det hele. Meget fornøyd, ikke minst da jeg så hvor supersøt luen ble på. Bare synd den kun ble brukt i en times tid…

 

Dåpsluen

Garn: Lanett

Pinner: nr. 3

Garnforbruk: 25 g

Mønster: Babydrops 18-4

Comments (2)

Blonder og tyll – for en gangs skyld

Skatten vår er døpt, i en høytidelig og fin seremoni med familie og gode venner til stede. Hovedpersonen selv var så nydelig i den gamle familiedåpskjolen og gjennomførte hele gudstjenesten uten særlige protester (dog med iherdig innsats fra meg i form av byssing, byssing og byssing). Til og med vann på hodet gikk helt fint, det er nesten så man får vurdere å invitere presten neste gang det er badetid…

I anledning den store dagen måtte gutten selvsagt bære kjole, både underkjole og overkjole med blonder og broderier på. Litt uvant var det nok å stille i mer flagrende gevanter enn sparkebukse, men en vid kjole lar seg jo heldigvis sparke godt i også.

Vi var litt nervøse for om dåpskjolen kom til å passe og benyttet oss derfor av strutsemetoden. Kjolen ble ikke prøvd på forhånd og MÅTTE rett og slett passe på et vis da den ble kledd på dåpsbarnet like før vi skulle gå inn i kirken. Det gikk fint.

Jeg syns det er spesielt hyggelig at denne dåpskjolen er en kjole med historie. Den ble kjøpt av min bestefar for 80 år siden, da min fars eldste søster skulle døpes, og siden har de fleste barna i familien brukt den. Selv bar jeg den i 1979, da var jeg vesentlig yngre og mindre enn min egen lille gutt, og ser av bildene at jeg hadde god plass i ermene.

Kjolen er sydd i et flortynt bomullstoff og er virkelig en delikat sak. Jeg ble helt andektig da jeg skulle hente den hos min tante, ferdig strøket og stivet etter alle kunstens regler. Forhåpentligvis kan kjolen brukes av nye dåpsbarn i mange, mange år til.

Comments (4)

Older Posts »