Skomakerens barn

hjeml

Skomakerens barn går jo som kjent rundt i hullete sko. Fullt så ille er det ikke for min unge håpefulle, men det er dessverre blitt en tendens at ting ikke alltid blir strikket ferdig. Strikkekurven flyter (som alltid) over av UFO’er, blant annet en strikkebukse som kun mangler den aller siste finish’en og diverse annet som helt klart hadde gjort større nytte for seg hvis jeg bare hadde blitt ferdig med det!

hjelm2

Hjelmluen begynte jeg på tidlig i høst en gang, med tanke på at Småen kunne trenge en slik i barnehagen. Jeg brukte litt årgangsmerino fra garnskapet, for å være sikker på at luen ble kløfri og behagelig å ha på seg. Og faktisk gikk det radig unna, jeg strikket mesteparten av luen i løpet av et par kvelder. Men så kom jeg til fellingene oppe på hodet. Og de ble ikke pene. Faktisk ble de så lite pene at jeg sterkt mistenkte at det var en feil i mønsteret. Og hva gjør man da? Man blir sint på hele luen og lagrer den i sofaen i noen måneder. Det er i alle fall min vanlige fremgangsmåte i situasjoner som denne.

For et par dager siden fant jeg den omsider frem igjen, mest fordi jeg ville gjøre noe med reiret av uferdige strikketøy som opptar et fast sete i sofaen. Jeg konkluderte med at det nok ikke var feil i mønsteret og felte i vei etter anvisningene. At værmeldingen varslet en kuldeperiode var et ekstra spark bak til å bli ferdig, for da ville jo Småen faktisk kunne trenge en god lue med hals på.

hjelm3

Passformen var ikke midt i blinken (for min sønn, i alle fall) – da luen var ferdig, dekket den for lite av pannen, var for vid i ansiktsåpningen og så ut til å ville vri seg til siden i bruk. Mystisk nok medførte ikke dette en ny tur i skammekroken for luen, for nå ville jeg virkelig gjerne at Småen skulle få ha denne luen i barnehagen. I stedet for å grave luen ned i strikkekurven, improviserte jeg en liten brem rundt øvre del av ansiktsåpningen, riktignok litt engstelig for om dette ville bli vellykket. Men det ble det faktisk. Og luen har allerede vært i bruk to av to mulige dager!

Mønsteret er i og for seg enkelt og greit, men fellingene på toppen er gjort på en snodig måte som gjør at det former seg en kile inn mot toppen av hodet. I tillegg må man gjette seg frem med tanke på garnvalg og størrelse – og dette er nok også grunnen til at jeg fikk behov for å legge til en brem til slutt. Men praktisk, det er den! Både luen og bremmen, i grunn.

Jeg har brukt merino fra garnskapet, ispedd litt Super soft merino fra Lana Gatto til den ekstra kanten rundt.

Garnskap vs galskap = 100 gram i minus (totalt 100 gram i 2014)

2 kommentarer »

  1. Maria W said

    For en smart løsning på et håpløst problem. Hos meg ville nok luen havnet innerst i en skuff igjen, ja.

  2. Greta said

    Den vart jo fin den da. Klart du må gjøre ferdig ting til gullklumpen din. Må finne ei fin hjelmlue til Trym til newste høst. Men ahr jo god tid på emg til det. Den skal vere fin og praktsik. Har du noen andre tips enn denne?

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: