Nøtteskriken vår

Strikking og sånt er det visst lenge siden jeg har skrevet om, men sånn er det når livet plutselig handler om så veldig mange andre ting. Siste nytt herfra er at nøtteskriken vår er kommet hjem fra nyfødtintensiv. Og da blir det travelt, som man sikkert kan tenke seg. Vi var heldigvis blitt advart av en av barnelegene om at vi kom til å føle oss fullstendig tomme for energi den første tiden hjemme. Seks lange uker med en baby på nyfødtintensiv er enormt utmattende. Det er utrolig mange bekymringer og vonde tanker, det er endeløse rekker av mennesker å forholde seg til og det er en konstant følelse av at en ikke strekker til. Døgnet har ikke mange nok timer til at man kan være hele dagen på sykehuset, mate og kose og våke over babyen, pumpe melk hver annen time og i tillegg ha nok tid til nødvendige ting som søvn, fornuftig matstell, handling, mating av katten og hva man ellers er nødt til å få gjort. Når man som oss også skal forholde seg til sorgen over å ha mistet et barn, samtidig som helsen er dårlig etter vanskelig svangerskap, keisersnitt og blodforgiftning, ja, da bruker man mye mer krefter enn man har.

Og da blir det egen søvn og eget kosthold som taper. Bounty til middag og en eske pastiller til lunsj, etterfulgt av seks timers dårlig søvn. Man blir litt sliten.

Og derfor er det vidunderlig å være hjemme. Vel er det slitsomt og uvant med en liten som knegger og skriker hver tredje time for å minne oss på at han må ha mat akkurat nå og at det ikke er akseptabelt å vente. Men samtidig er det så godt å få oppleve noe som er normalt! Hjemme i ens egen stue, uten pleiere og leger, og med en bitteliten baby som begynner å bli rund og god og ikke lengre minner om fugleungen han var for noen uker siden:

Småen er seks uker gammel nå, og egentlig skulle han vært trygt inni magen min i fem uker til. Det er rart å tenke på, for han er jo en våken liten kar med personlighet allerede. Akkurat nå snattrer, knitrer og breker han noe om at middagen forventes servert snarest…

7 kommentarer »

  1. Greta said

    Hei. sitter her og tørker tårene eg. Du skriv så rørende og godt. Skjønner godt at det er godt å vere heime og endelig kunne bli kjent med den lille akren på rett. Det er alltid uvant å få ein ny verdensborger. ekstra spesielt for dere.
    Ønsker dere masse masse lykke til fremover. Stor klem til både store og til knerten

  2. lise said

    Så kjekt å se dere! *stor klem*

  3. Jeg vil bare si gratulerer så mye med den lille skjønne, men samtidig vil jeg kondolere. Dere har fått så mye men mistet så mye også. Jeg tenker veldig på dere og sender gode tanker deres vei.

    Jeg ønsker dere alt det beste i fremtiden.❤ Klem

  4. Matja said

    Åh så nydelig han er.Blir rørt til tårer jeg også.Må være en fryktelig vanskelig periode dere har vært gjennom.Føler med dere i tapet av lille Martha og til lykke med den skjønne gutten.Stooor klem:)

  5. Sinobell said

    En nydelig liten (k)nøtteskrike.Så store ører han har, og de bittesmå hendene, og fantastisk babyhår.

    Gratulere med dagene som kommer. Det de har, også det de ikke har er likevel livet.

  6. Marte said

    Gratulerer med hjemkomst og lykke til med veien videre!🙂

  7. Ugla said

    Gratulerer så mye med den nydelige lille gutten og lykke til videre. Livet er noen ganger urettferdig, men det vil bli bedre etterhvert.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: