Sånn det ikke blir

Tusen takk for fine ord. Vi er i grunn utkjørte og sliten. Det er rare dager vi har. Vi har fått det fineste i verden og vi har mistet det fineste i verden. Vi er glade og forelsket i den lille søte skapningen som er sønnen vår, og vi er fortvilet og sinte for at den nydelige skatten som er datteren vår ikke fikk leve.

Sorg og glede hånd i hånd, umulig, uvirkelig, samtidig fantastisk og ikke minst noe som vi bare er nødt til å leve med. For det er dette som er livet vårt, selv om det gjør vondt og er godt samtidig.

Jeg leser en del hos to bloggere, Amelie og Mali-mo, som begge skriver så nydelig og reflektert om sorgen og livet etter at man har mistet en baby. Særlig dette innlegget hos Mali-mo traff meg veldig. Hun har satt ord på det jeg går og tenker mye på nå. Alle dagene vi ikke skal få oppleve. Alt Martha ikke skal få være med på. Alle stundene hvor Martha mangler. Hvert minutt hvor jeg husker og vet og kjenner at her skulle Martha min også vært. Hvordan ville hun luktet, hvordan ville det vært å holde den varme kroppen hennes inntil meg? Ville hun vært lik broren sin?

Uten Martha. Alle dagene som skal gå helt uten Martha.

Jeg kjenner meg også igjen i at dette kommer til å bli en ensom sorg. Martha vil ikke bli husket av alle de andre som ikke er oss, foreldrene hennes. Alle de andre som vil tro at minnene bleknes og at sorgen over Martha er mindre sterk og viktig fordi vi tross alt fikk broren hennes samtidig. Vi har jo en baby, tror jeg de tenker. Og det har vi jo, en nydelig baby som vi elsker og er ufattelig stolte av. Men Martha vår mangler vi. Hun skulle vært her, og vi savner og mangler henne med hver nervetråd i kroppen. Hva jeg skulle gitt for at hun skulle fått leve. Alt.

7 kommentarer »

  1. lise said

    *klem*

  2. Greta said

    Dere bærer på ei sorg eg aldri kan sette emg inn i. Skjønner det, men skjønner det overhode ikkje. for eg er så heldig at eg aldri har opplevd det. Det må vere tungt.
    ein må leve videre og dere er heldig som har fått ein. Så får ein gjere det beste ut av det og glede seg over det ein har. Samtidig som ein lar sjølv få lov til å sørge over det dere ahr mista. klem

  3. Eira said

    Jeg kan ikke forstå hvordan dere har det, men som mor til to barn forstår jeg veldig godt hva du mener. Det vil alltid være to, og i tanken på å skulle miste den ene er det ingen trøst at man har en til. Det er en helt ny og helt egen kjærlighet for hver av barna, og den kan aldri erstattes.

  4. Merete said

    Legger igjen et lite tegn på at tankene er lest. Tenker mye på dere, til tross for at jeg bare har «møttes» på nett.

  5. mimouna said

    Selv om det er umulig å sette seg inn i hvordan dere har det nå tror jeg at alle som har barn kan kjenne på følelsen av å miste noe umistelig. Et barn kan aldri erstatte et annet, det vil alltid være en som mangler. Synes at både du og mali-mo er veldig flinke til å sette ord på det dere føler og opplever. Det er sterkt å lese, og jeg kjenner at jeg leter etter de rette ordene å skrive nå. Kanskje finnes de ikke, men i alle fall vil jeg si at jeg tenker på dere og ønsker dere alt godt.

  6. Strikkepanja said

    I dag ville Martha vært én måned, akkurat som broren sin. Tenker på alle fremskritt som han har gjort og som hun også kunne ha gjort. Det er trist og ufattelig at de ikke ligger der sammen i sengen på barneintensiven og gjør alle fremskritt sammen. Mange varme klemmer til dere alle.

  7. ..lvia said

    Tenker på dere!

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: