Nattbordet januar 2011

Jeg har innledet 2011 med å lese noen «skikkelige» bøker. Som datter av en antikvarbokhandler har jeg hele livet ruslet rundt blant tettpakkede bokhyller og tårn av banankasser fylt med bøker. Å slappe av med en virkelig god bok trumfer stort sett alle andre medieopplevelser, for meg er det tusen ganger bedre enn å se på film eller tv eller høre på musikk. Kun strikking utfordrer boken hjemme hos meg. Jeg har vel alltid en bok jeg er underveis i, noen ganger har jeg flere – for det går veldig bra å parallell-lese en roman, en sakprosabok og et par strikkebøker samtidig.

Og én ting har antikvarbokhandleren og datteren alltid vært enig i: det finnes «skikkelige» bøker, det finnes dårlige bøker, og det finnes krim. Ofte blir det til at de «skikkelige» bøkene blir liggende, mens krim’en blir lest. Litt av grunnen er at en kriminalroman er en underholdningsroman som ikke krever all verden av den som leser – i tillegg til at det er helt greit å glemme handlingen noen uker etter at den er lest. Da kan en god roman være utfordrende på et helt annet nivå, den krever mer av leseren og hvis den virkelig treffer, så innbyr den til refleksjon over ens egen situasjon og gir resonnans i leserens tanker og følelser. Litt som Norge Rundt og American Pie versus Kieslowski og Almodovar, med andre ord. Man leser ikke Kristin Lavransdatter på sengen etter en slitsom jobbuke, men Jeffery Deaver er utmerket til det formålet!

Men så langt har det altså vært skikkelige bøker i 2011. Faktisk har leseåret 2011 startet med to forfattere jeg ikke kjente fra før, men som allerede er blitt favoritter.

Carl Frode Tiller har fått nesten skummelt gode omtaler for Innsirkling-bøkene – og som regel virker sånt fremmedgjørende på meg. Men denne gangen er jeg enig, Innsirkling er ekstremt lesverdig og inneholder noe så sjeldent som virkelig troverdige personskildringer. Handlingen er enkel: David har mistet hukommelsen og tre mennesker som kjente ham da han var ungdom skriver brev til ham for å fortelle hvordan han var og hvordan de oppfattet ham. Jeg hadde ønsket meg Innsirkling til jul, og fikk to eksemplarer – fra både kone og bokpushende bror.

Bokpushende bror ga meg også Evangeliet etter Pontius Pilatus av Eric-Emmanuel Schmitt. Konseptet er veldig interessant – Pontius Pilatus (ja, han pint-under-Pontius-Pilatus fra trosbekjennelsen) forteller sin egen versjon av hva som skjedde den påsken i Jerusalem for 2000 år siden. Det blir en slags krim, med Pilatus’ egen irritasjon og tvil som drivkraft. Boken gjorde meg nysgjerrig på Schmitt og jeg ble litt overrasket da jeg forsto at filmen «Monsieur Ibrahim og koranens blomster» (med Omar Sharif!) er basert på en bok av ham. Den sto nemlig i DVD-hyllen vår og ventet på å bli sett. Schmitt skriver mye om møtet på det personlige plan mellom mennesker med ulik trosbakgrunn. I Monsieur Ibrahim er det jødedommen og islam, i Noas barn er det jødedom og kristendom, felles for begge historiene er en respekt og gjensidig forståelse som absolutt alle kan lære noe av. Og man må jo like en katolsk Padre som skjuler jødiske gutter under 2. verdenskrig ved å innlemme dem som katolikker på kostskolen sin, men samtidig holder hemmelige jødiske gudstjenester for dem i en provisorisk synagoge. Det er et bra eksempel på medmenneskelighet og respekt i sin ytterste konsekvens.

Bokpushende bror ga meg forøvrig rundt 10 bøker til jul, de fleste av dem var nye forfattere for meg. Så det blir sannsynligvis mange innlegg fra nattbordet fremover!

5 kommentarer »

  1. Hespetre said

    God lesing!
    Jeg er helt enig i vurderingen din av Tiller, jeg ble helt frelst av Innsirkling. Toer’n var julegave fra min hjertens kjær, den ligger og venter på at jeg skal bli ferdig med et par andre bøker.

    Pontius Pilatus høres spennende ut – kanskje en julegaveidé til noen i min familie?

  2. Greta said

    Eg er tilhenger av lydbøker. For eg liker å få med emg handliga i alle slags bøker og huske dem lenge etterpå. Har lest masse bøker opp igjennom åra, men etter at eg oppdaga lydboka, blir det berre det. Det er så mye enklere for meg.
    Akkurat no har eg begynt å høre på Parfymen av Patrik suskid eller noe slikt.
    Den har eg lest i bokform før og det er ein knallgod roman. Anbefales virkelig. No får eg med emg alt når eg hører den.
    Ha ei knallfin uke

    • Unsepus said

      Lydbøker jeg foreløpig ikke helt fått sansen for, men det må jo være praktisk og kjekt å strikke samtidig som man leser! Vi hører litt på lydbok i bilen hvis vi skal på lengre turer, det er kjekt.

  3. Cruzidull said

    Heldig med en bokpushende bror. Jeg har vært velsignet med en bokpsuhende svigermor, men dessverre legger hun ned bokhandelen sin i disse dager. Har likevel en god bunke liggende på vent til roligere dager, deriblant Innsirkling 2, men ser jo at enern kanskje er en nødvendighet å få i hus for å få den helt store leseropplevelsen.
    Om dere velger å få barn noen gang så kan jeg anbefale lydbøker til lange gode trilleturer. Jeg koste meg med Roy Jacobsens Hoggerne på øret i novemerkulden. Nå har jeg kjøpt samme forfatters Vidunderbarn, men siden den ble i papirformat og ikke lydfil må jeg sloss med mannen som «bare» skal lese ferdig…

  4. Moan said

    Ooo! Nå gleder jeg meg til å lese Tiller!

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: