Valgets kvaler

Egentlig er jeg streng på at jeg bare strikker ting til dem som jeg VET setter pris på noe hjemmestrikket. Det er viktig for meg av to helt forskjellige grunner. Den ene grunnen er at jeg ikke har lyst til å belemre folk med presanger som jeg selv syns er fine, men som mottaker ikke klarer å oppvise samme begeistringen for (altså egentlig et helt grunnleggende prinsipp for vellykket gavegivning). Den andre grunnen er at jeg ikke har lyst til å bruke masse tid, pent garn og min egen strikkeenergi til å strikke noe hvis jeg ikke føler meg sikker på at presangen kommer til å bli sett på som litt gjevere enn tilsvarende ting kjøpt i butikken.

Jeg har lest mange foruminnlegg om utakknemlige svigermødre og søsken som ikke uforbeholdent bryter ut i vill jubel når de får håndstrikkede luer og sjal til jul, og det er faktisk dette som får meg til å holde fast ved at jeg bare strikker til utvalgte personer. Slik blir både jeg og mottakeren gladere, og jeg har mer tid til å strikke til meg selv og andre som blir glade for det. For det er jo ikke en selvfølge at en hjemmestrikket gave er toppen av lykken for absolutt alle der ute?

Men så leder jo dette til situasjoner hvor det kan være vanskelig å være prinsippfast. For eksempel har mamma har vært skuffet over at jeg ikke vil strikke til tantebarna mine. De har vel kun fått hver sitt par sokker og tovede tøfler av meg, og ærlig talt har jeg trodd at de ikke har brukt disse plaggene heller. Derfor var det ganske kjekt å se at min niese hadde på seg sokkene da hun var på besøk i helgen. Hun kunne også fortelle at de tovede tøflene var så deilig å gå med at hun hadde fått hull under på den ene. Så da tok jeg tydeligvis feil, da.

Planen er nå at nevnte niese skal få seg en ny lue, med øreklaffer og flettemønster. Og da dukker valgets kvaler opp. Duse farger? Rosa? Lilla? Vi får se, det er uansett ikke så sannsynlig at luen blir ferdig på denne siden av jul😉

4 kommentarer »

  1. Berit said

    Heldig lita jente det der🙂
    Men jeg er så enig med deg, liten vits i å kaste bort tid og omtanke på gaver som ikke blir satt pris på.
    Jeg satt 3 uker og strikket ivrig på en duk til min svigermor til hennes bursdag. Da gaven ble åpnet kom kommentaren: » å jeg som ikke bruker sånt»
    Duken var i moderne design, uten for mye fiksfakserier som jeg vet hun ikke liker.
    Min mann har siden hatt eneansvar for å sørge til gaver til sin slekt😀
    Ønsker deg og dine en fredelig og trivelig jul!

  2. mimouna said

    Tenker på samme måte. Man kan bruke tiden sin – og ikke minst garnet sitt – til de som setter pris på det, så får de andre kjøpegaver. Gøy å se at ting blir brukt!

    Noen av oss *kremt* prioroterer visst å strikke av snodig uvenngarn framfor å produsere leggvarmere til avkommets venninner. Kanskje de må få kjøpegaver også i år?

    Ha en fin helg!

  3. tgilberg said

    Heisann.
    Jeg lurer på hva slags garn du har bilde av nederst på dette innlegget? Det lignet veldig på «Fiesta» fra Sandnesgarn..🙂 Er det det? Hehe. Vet ikke om du har brukt det før jeg, men det finnes jo ikke på markedet mer, og jeg er i desperat behov for å få tak i noe som ligner i kvaliteten!

    Takk skal du ha! Og for en flott blogg du har!

    • Unsepus said

      Garnet i det nederste bildet er Lerke fra Dalegarn. Det er en del tynnere enn Fiesta. Jeg er enig i at Fiesta var et bra garn, det er synd at de har sluttet å lage det. Men det går vel gjerne an å få tak i rester her og der? Kanskje fra Sandnes’ fabrikkutsalg?

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: