Hva ønsker du deg til jul i år?

juleblad

Nå som julen nærmer seg er det mange gode diskusjoner å lese på forskjellige nettsteder. Noen lurer på hva de skal ønske seg selv, noen trenger tips til hva de skal gi til andre, andre lurer på om de rekker å strikke og hekle ferdig alle presangene de vil gi til kjente og kjære, og atter andre poster lister over ting de ikke ønsker seg til jul.

En av de mer underholdende og (for meg) uforståelige vinklingene på dette temaet kan man lese i flere grupper og diskusjonstråder på Ravelry (for de uinnvidde: et strikkefacebook for deg og ditt strikketøy). Her etterlyses tips og råd for hva man skal strikke i julepresang til utakknemlige nevøer og svigermødre og foreldre og ektemenn som ikke har lyst på noe som helst hverken strikket eller heklet.

Trolig vil det beste svaret på dette spørsmålet være: «ingenting. Kjøp et gavekort på platekompaniet i stedet for»

Hvorfor har man lyst til å bruke energi og omtanke og massevis av strikketid på å lage noe som ikke vil bli satt pris på?

Mimouna hadde nylig et tankevekkende innlegg rundt det relative i verdien til ting. Hun fant et par mønsterstrikkede hansker som noen hadde mistet utenfor huset hennes og undret seg over at ingen savnet dem nok til å lete etter dem, enda mønsterstrikkede hansker (hansker!) som kjent tar ganske så lang tid å strikke for hånd. Sannsynligvis er det en av de som etterspør gode idéer til hva man kan lage til sin sure svigerfar som hater strikkede plagg, som har strikket disse hanskene før julen i fjor. Svigerfar har så halvhjertet gått rundt med disse hanskene i frakkelommen, helt til de en dag falt ut (tilfeldigvis utenfor Mimounas hus) og han sjeleglad kunne konstantere at hanskene dessverre var sporløst forsvunnet. Det han ikke har tenkt på er jo at han trolig får den matchende toppluen til jul i år.

Det er kanskje vanskelig å innse, men det er ikke alle som blir glad for håndlagede gaver. Det er ikke alle som syns at håndstrikkede plagg er fine. Og det er slett ikke alle som forstår at det ligger utrolig mye omtanke, kjærlighet og ikke minst tid bak selv tilsynelatende små plagg som luer, votter, sokker og hansker.

Nettopp av hensyn til dette er jeg en egoistisk strikker. Jeg strikker til meg selv og til de som jeg er sikre på vil bli glad for det jeg lager. Mistenker jeg at en svigerinne, far eller venn vil sette like stor pris på et par kjøpte labber eller en bok… ja, da blir det mer tid til å strikke ting til meg selv!

Men jeg er så høflig at jeg ikke kupper alle de ovennevnte diskusjonene med å skråle ut «GET OVER YOURSELVES! Julepresanger handler ikke mest om dem som gir dem, altså!»

Selv om jeg har litt lyst.

6 kommentarer »

  1. Strikkepanja said

    Jeg er enig med deg ang at julepresanger handler om mottaker og ikke giver. Noe annet jeg misliker sterkt i år (har det alltid vært sånn…?) er at mange butikker promoterer at man skal kjøpe julegaver til seg selv (!) Jeg blir helt kvalm. Egoismen og selvsentreringen har ingen grenser, tydeligvis…

  2. Jill said

    Enig!

    Den andre varianten er de som hinter om at man skal strikke til dem. Etter at jeg strikket jakker til de tre babyene svigerinnene mine har født det siste året (noe jeg storkoste meg med) har svigermor hintet og hintet om at jeg jo kan strikke flere jakker til dem. Men selv om alle takket pent har jeg ikke hørt om eller sett at noen av dem har BRUKT strikkejakkene, som nå snart er for små til dem. Det er jo greit nok det, tanken var god, men det blir liksom litt lite vits i å strikke flere (for ikke å snakke om at jeg må starte fabrikk skal jeg forsyne tre nevøer samt egen baby med strikkegarderobe).

    Og, hm, den tredje varianten – her har jeg litt dårlig samvittighet. Da vi fikk vår lille baby i april var det to tanter på sviger-siden som strikket baby-tepper til henne. Jeg satte enormt stor pris på det, for jeg VET jo hvor mye arbeid og kjærlighet som ligger i noe sånt! Men de brukte begge lyserosa akryl-garn – og for å være helt ærlig, har teppene ligget i skapet ubrukt. Men jeg husker jo tantene (som jeg knapt kjente før dette; men de er jo glade i mannen m in da) og har takket flere ganger og sånt. Men huff.

    Og, ja, den fjerde varianten – jeg strikket ferdig en islender til niesen min her forleden. Og da jeg viste den til søsteren min påpekte hun helt korrekt – og etter takk og oj og så flott – at ermer og hals er inntilsittende og det klager alltid ungene hennes over at klør, og lopi-garnet er jo ikke akkurat kløfritt. Men, å, den myke alpakkajakken til babyen min, en SÅNN ville sikkert niesen min elsket. Og hun har jo helt rett, niesen på fem kommer sikkert aldri til å gå med en pokkers lopi-islender, jeg skulle selvsagt strikket i alpakka eller i hvert fall mykt, og uten inntilsittende ermeåpninger og hals. Sukk.

    Så kort sagt: å strikke til andre er det nesten ikke vits i. Man blir jo bare lei seg av det. Og selv jeg som er strikker er ikke nødvendigvis en særlig god gavemottaker av strikketøy… Nå føler jeg bare det er stress å tenke på å strikke til andre enn meg selv og babyen (som ikke har valg i hva hun «liker») så jeg får bare være egostrikker en stund.

    Skjønt skjerfene svigermor og mamma fikk i fjor jul gjorde stor lykke, er blitt brukt og jeg likte å strikke dem.

  3. Matja said

    Er helt enig.Jeg er så ego at jeg prioriterer de plaggene som er bestilt.Utrolig kjekt å tjene penger på det man lager.Ellers så strikker jeg bare til de jeg vet liker hjemmelagede gaver.Vesla er den som liker det aller best hihi.Hun får aldri nok.Skulle jeg få litt tid til overs,så prøver jeg å strikke til meg selv.Det er ikke ofte jeg får tid til det,så jeg gidder ihvertfall ikke bruke tid på å strikke til noen som ikke er det ringeste interessert i det.Kos deg:)

  4. mimouna said

    Artig å se at hanskene «mine» har satt i gang diskusjoner rundt omkring. Kanskje det virkelig er en utakknemlig svigerfar som har mistet dem? Vel, nå er de i alle fall mine. :o)

    Veldig enig i det med at det ikke er vits i å strikke til folk som ikke setter pris på det. Bedre for både dem og en selv å gi kjøpegave og bruke garn & tid til andre prosjekter. Og så er det jo ekstra kjekt å lage noe til de som både blir glade og bruker tingene.

  5. Greta said

    Ett kjempebra innlegg til ettertanke. Mange gode svar også.
    er så heldig eller uheldig at min familie er sulteforet på hjemme strikka ting. Er den eneste som strikker i hele familien.
    i år er det vel bare en som ikkje får noe strikka. men, så fikk vedkommende mye sist år. Ikkje så store ting til de fleste, men så og sei alle vil gjerne ha noe.
    Det er også veldig kjekt å strikke på bestilling for da vet en jo at det virkelig er ønsket.
    Min svigerdatter setter sånn pris på alt eg lager til jentene og det er jo spes kjekt. Må nytte høvet i år, neste år har eg sikekrt forhåpetligvis ikkje så god tid til å strikke. da kan eg nok gjøre andre ting også. i alle fall enste høst
    ha ei super uke

  6. HildeC said

    Jeg syns ikke det gjør deg til en egoistisk strikker, men til en fornuftig strikker🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: