Happy friend, happy knitting

Den siste uken har jeg hatt besøk av en god venninne som i det siste har fått øynene opp for at det kan være artig å strikke. Hun har strikket siden april og jobber standhaftig med et stripete skjerf som skal bli en gave til kjæresten. I løpet av dagene hun har vært hos meg har jeg gjort mitt for å lære henne et par uvaner, eller skal vi være greie og kalle det læresetninger?

  1. Ett prosjekt om gangen er ikke nok
  2. Man kjøper mer garn enn man har planer for

Valerie viste seg å være lærevillig, jeg vil si at hun hadde talent. Hun reiste tilbake til Skottland med over et kilo garn i kofferten, det aller meste innkjøpt fullstendig uten mål og mening (slik det skal og bør være). I tillegg la hun skjerfet pent til side og begynte på et nytt og ambisiøst prosjekt: en postveske som blant annet innebærer at hun strikker 75 tentakkellingende tutter.

Med i kofferten hadde hun en veldig fin strikkebok til meg: Knit 2 Together. På mystisk vis har denne boken unngått min trigger-happye visakortfinger hver gang jeg har snoket rundt i nettbokhandeler. Jeg tror jeg må ha tenkt at designene i denne boken ikke var riktig for min kroppsfasong, i alle fall om man skal dømme etter forsiden.

Helt feil, selvsagt. Boken og besøket inspirerte meg til spreke fargevalg og for første gang på lenge fikk jeg lyst til å strikke litt på tykke pinner. Jeg tror det må være all den jentete fnisingen som har skylden.

Hello. I have no tongue.
Hello. I have no tongue.

The last few days I’ ve had a good friend staying (Hello Valerie!). She’s recently discovered the joys of knitting and is making a scarf for her boyfriend. During her stay I’ve tried to teach her a few ground principles which are handy for a dedicated knitter.

  1. One project at a time simply will not do
  2. One can never have too much yarn that one does not need

Valerie was eager to learn, I’d say she has talent. She left with more than a kilo yarn in her suitcase and also put her scarf aside and started a rather ambitious project involving knitting 75 tentacle-like i-cord bits.

Having Valerie over inspired me to a more cheerful palette of colors and reminded me that it’s fun to knit with larger needles. It must be due to the girly giggling! Come back soon!

5 kommentarer »

  1. Greta said

    Hei! du er så flink å skrive. det er en sann glede å lese. Forstår at du er en god læremester. Håper ho ikkje tok altfor stor skade av det *smil* Takk for kommentar. Eg brukte litt over ett nøste med det blå melerte garnet og så 2 små nøster med restegarn. sokkene er ca størelse 42. til meg selv bruker eg ett nøste med hoved farge og ett lite nøste restetråd. Vet ikke hvor mye reste tråden er. Men med 70 gsilja får du ett bra par, skulle eg tro. Veldig greit å kombinere ett nøste og så restegar, syns eg.Er det tøfler eller noe liknenede du har på pinnene?
    Ha ei flott uke

  2. Kjerstin said

    Kjekt å se at tøflene dine også kan brukes som hånddukker, fikk litt smitt og smule asosiasjoner, kanskje du må strikke noen hansker også?

  3. Unsepus said

    Kjerstin: var ikke Smitt og Smule laget av skinn, da?

  4. Matja said

    Hehe,høres ut som hun er skikkelig strikker på tross av den korte tiden.Høres ut som hun har lært seg endel «strikkevett regler».Lytt til erfarne strikkere.Det er ingen skam å snu,så lenge du har kofferten full av nyinnkjøpt garn.Herlige tøfler forresten.Ha en fin kveld:)

  5. Kjerstin said

    Nei… Smitt og smule var jo laget av hvite filthansker, eller noe sånt

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: