The Lonely Knitter

Det er blitt populært å gå på strikkekafé. Bare i Bergensområdet finnes det flere alternativ, både strikkekaféer som arrangeres på fast sted flere ganger i måneden, og mer sporadiske arrangement på museer og gamle trikotasjefabrikker. Stitch’n’Bitch er blitt et begrep for mange – en slags moderne vinkling på den gammeldagse syklubben alle damer holdt seg med før i tiden. Man strikker og hekler ikke lengre for å forsyne familien med rimelige og slitesterke klær, man gjør det fordi det er gøy, det er en hobby og det gir en innpass til et fellesskap som er mye større enn de uinnvidde tror.

Det er nok internett som har skylden, som vanlig. Bloggene til folk som liker å strikke, både i Norge og utlandet, har enorm påvirkningskraft på hva det er som faktisk blir strikket. Disse bloggene betinger hvilke mønster og oppskrifter som blir lett tilgjengelige gratis på nettet, de påvirker vår oppfatning av hva som er praktisk og pent og spennende å strikke og de skaper en forventning og en populæreffekt av hva vi har lyst til å strikke som neste prosjekt.

Overdriver jeg? La meg bare nevne Calorimetry, Flora-skjerfet, Kiri/Birch, Shetland Triangle, Jaywalkers. Sider som tilbyr gratis oppskrifter har en helt utrolig gjennomslagskraft, og i tillegg fungerer blogger og nettforum som anmeldelser og anbefalinger for oppskriftsbøker og kjøpeoppskrifter. Alle nettkyndige strikkeentusiaster med respekt for seg selv er medlem av Ravelry, et nettsamfunn for de som vil dele absolutt hvert aspekt ved strikketøyet sitt, og ikke minst lese hver minste detalj om hvordan andre har gjennomført sine prosjekt. Er det kikkeren i oss? Er det behovet for å bli sett? Eller er det bare fordi vi sitter mye foran datamaskinene våre og syns det er litt gøy med et strikke-facebook?

Jeg merker i alle fall selv at planleggingsfasen før jeg begynner med et nytt strikketøy er blitt lengre enn før. Jeg leser blogger og blir fristet av noe jeg ser, jeg leter etter den optimale oppskriften, jeg ser hvilke råd andre har å komme med i forbindelse med oppskriften jeg har valgt og jeg bruker tid til å søke opp utførelser i forskjellig garntyper. Ved å henge på nettet og i andres blogger føler jeg at jeg er en del av strikkefellesskapet.

Og for min del tror jeg at dette føles såpass mye som et fellesskap at jeg ikke har noe behov for strikkekafé. Jeg trives egentlig best alene med strikketøyet mitt, strikkebøkene mine og «internetten min». Jeg stitcher og bitcher for det om, da.

1 kommentar »

  1. Strikkepanja said

    Bra du endelig kom ut av skapet som The lonely knitter😉

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: