En uke uten smågodt

Jeg har brukt en ukes tid på å vende tilbake til den virkelige verden av stående og gående mennesker etter å ha gjort en god innsats under BIFF 2007. I år ble det kun 16 filmer på meg, fast jobb og ingen glade studentdager lenger gjør at man er litt mindre fleksibel med hensyn til når man kan se film. Jeg landet på mye førpremierer og «lettvindt» film denne gangen, men jeg føler jeg kan stå for filmutvalget mitt.

Mest underholdende: En ren smakssak

«Beste»: Andrew Jenks, Room 335

Kjedeligste: Itty Bitty Titty Committee

Anbefales: Fellen

Hallam Foe / Storbritannia 2007 / Regi: David MacKenzie

Jeg er ganske sikker på at jeg liker denne filmen, men vi fikk dessverre ikke sett den ferdig fordi filmfremviseren tok kvelden etter en halvtime. Hovedrollen spilles av Jamie Bell, som vant mitt hjerte totalt da han danset seg gjennom «Billy Elliott» på tåspisskoene sine. I denne filmen har han egentlig en litt lik rolle, bare uten dansingen, han spiller en litt forstyrret ung gutt som ikke helt klarer å forholde seg til at moren hans begikk selvmord for noen år siden. Og en del av filmen foregår i Edinburgh, need I say more. Må se den ferdig når den settes opp på kino.

Du levande / Sverige 2006 / Regi: Roy Andersson

Jeg lot meg blende av filmkritikkens «den morsomste og mest sjarmerende skandinaviske filmen på lenge» og kjøpte billett uten å vite så mye om verken filmen eller regissøren. Vel. Jeg var ikke begeistret. Mange, lange, uendelig lange scener som tildels ikke har noe med hverandre å gjøre men som sannsynligvis skal bidra til å vise fremmedgjøringen og behovet for anerkjennelse og synliggjøring i samfunnet vårt. Karakterene henvender seg direkte til publikum, noen av «tablåene» er helt løsrevne og har ingenting med historien i filmen å gjøre. I den grad det ER en historie i filmen. Nei. Me not like.

Day Watch / Russland 2006 / Regi: Timur Bekmambetov

For to år siden var filmen «Night Watch» et av de aller største festivalhøydepunktene for meg. Den første filmen var litt «Star Wars», litt «Ringenes Herre», en dash av «Matrix» – det hele blandet med russisk dommedagsvisjon. Dessverre var den andre filmen også akkurat sånn. Det er aldri et kvalitetsstempel at man har en sterk følelse av déjà vu mens man ser en film, men ok, den var jo underholdende, bare litt lang. Disse to filmene benytter seg av svært kreativ teksting og teksteffekter, det er dessverre noe som faller vekk i DVD-versjonen (i alle fall av «Night Watch»). Teksten vokser når karakterene roper, et ord blir blodrødt og drypper ned av veggen, eller det smules opp i småbiter. Morsom effekt.

For the Bible tells me so / USA 2007 / Regi: Daniel G. Karslake

Overraskende nok var dette en feel-good dokumentar. Fundamentalistisk kristne er ikke kjent for å være særlig åpne og imøtekommende når det gjelder homofili, kanskje særlig ikke fundamentalistiske amerikanske kristne. Det er lettvindt for dem å si «det står i Bibelen at det er fysj og fy og syndig å være homofil, det er en vederstyggelighet og vi vil ikke ha noe med det å gjøre». Men hva gjør du som fundamentalistisk kristen mor eller far når barnet ditt forteller at det er homofilt eller lesbisk? I denne dokumentaren får man møte flere kristne familier som har måttet tenke seg om i møte med sine homofile barn, og man får innspill fra flere kristne ressurspersoner som argumenterer MOT et arkaisk bibelsyn på homofili. Filmen var oppløftende og positiv og får meg til å tro enda mer på at det meste går bra hvis vi møter hverandre med kjærlighet, respekt og forståelse.

1408 / USA 2007 / Regi: Mikael Håfström

Creepy. Veldig creepy. Passelig Ondskapens Hotellsk, fullstendig surrealistisk skremmende. Rom 1408 er «one fucking evil room» og John Cusack gjør hele filmen.

Black Book / Nederland mm 2006 / Regi: Paul Verhoeven

Skjønner ikke helt hvorfor denne filmen ikke blir satt opp på vanlig kino, skulle tro den ville hatt bred nok appell. Dette er andre verdenskrig og tiden rett etter sett fra en nederlandsk jødisk ung motstandskvinnes synspunkt. Og ikke glem at dette er Verhoevens regi (Starship Troopers, Total Recall, Basic Instinct) – det er en skikkelig røverhistorie, underholdende fra begynnelse til slutt.

Fellen / Serbia mm 2007 / Regi: Srdjan Golubovic

Hva gjør du hvis du har lite penger og sønnen din er alvorlig syk og trenger en dyr operasjon i utlandet for å overleve? Du prøver å få et lån i banken? Nei, det gikk ikke. Du setter inn en annonse i avisen og tigger folk om en donasjon. Hva gjør du da hvis du blir lovet alle pengene du trenger dersom du dreper en mann? Hvilket liv er viktigst, sønnens eller den ukjente mannens? Urovekkende og meget severdig film.

What would Jesus buy? / USA 2007 / Regi: Rob VanAlkemade

The Church of Stop Shopping Gospel Choir med sin hvit-smoking-kledde Alex Rosén-lignende pastor drar på turné i førjulstiden og oppfordrer amerikanerne til å slutte å shoppe. Det er jo sant da, at shopping som hobby er en diagnose. Jeg støtter budskapet til pastor Billy, men det er noe med formen som blir litt… amerikansk?

Jar City / Island mm 2007 / Regi: Baltasar Kormákur

Dette er en filmatisering av Arnaldur Indridasons roman «Myren», som jeg har lest og syns var helt ok. Det er noe forlokkende eksotisk over en krim fra Island – er det så goldt og kaldt der som man hører? Er folkene rare? Er det vanskelig å forstå islandsk? Mine konklusjoner er: det er ingen trær på Island. Det ser kaldt ut. De har smalahove-drive-in-restaurant. De bruker i alle fall lånordene «stake out» og «back up». Jeg likte denne filmen veldig godt, men det er ikke egentlig en film som krever kinoformat. På tv’en blir i det minste den usannsynlig ekle smalahove-spisings-scenen litt mindre in your face.

Andrew Jenks, Room 335 / USA 2006 / Regi: Andrew Jenks

Collegegutten Andrew Jenks lurte på om han kunne lære noe av å bo en sommer på et aldershjem i Florida. Både han og vi som har sett filmen gjorde helt klart det. Man har vel en tendens til å tenke på gamle mennesker som en homogen gruppe av forrvirrede mennesker som ikke har humor og som man kun kan snakke om krigen og barnebarna med. Jenks dokumentar viser noe helt annet, han portretterer livsglade, energiske mennesker med håp for fremtiden, frekk kjeft og mye varme. Samtidig viser han ensomheten og fremmedgjøringen vi utsettes for når vi blir gamle og samfunnet bestemmer at vi ikke kan brukes til noe lengre.

En ren smakssak /Tyskland 2007 / Regi: Ingo Rasper

Buddykomedie om en far og en sønn som ikke forstår hverandre og ikke kjenner hverandre. Ting kompliseres bittelitt av at sønnen forelsker seg i farens argeste konkurrent, Steven. Veldig fornøyelig og morsom, som et bonus vant denne filmen publikumsprisen på festivalen.

Itty Bitty Titty Committee / USA 2007 / Regi: Jamie Babbit

Ja ok, jeg ville se denne filmen på grunn av den morsomme tittelen. Og fordi «But I’m a Cheerleader» med samme regissør var en artig film. Men: jeg er nok ca 15 år for gammel for både filmen og filmmusikken og gremmet meg gjennom samtlige 87 minutter. Dårlige greier.

Shoppen / Tyskland 2007 / Regi: Ralf Westhoff

Komedie om speed-dating, eller var det om å si det forventede og «riktige» for å innfri kravene i et beinhardt kjøttmarked?

4 måneder, 3 uker, 2 dager / Romania 2007 / Regi: Cristian Mungiu

Det er fristende å låne replikken til Andy i Little Britain og si «I don’t like it. It’s boooooooring». Dette er årets gullpalmevinner fra Cannes og det skal etter sigende være årets beste film. Tja. Lange dvelende scener som stort sett omhandler venninnen til en jente som holder på å få en illegal abort på et hotellrom i Bucuresti. Jeg så ikke kunsten og jeg så ikke perlen og jeg så ikke vitsen.

I’m Not There / USA 2007 / Regi: Todd Haynes

Cate Blanchett som Bob Dylan, jeg måtte se det. Og hun var ingenting annet enn helt fantastisk. Det er ikke selve personen Bob Dylan som portretteres, men ulike aspekter ved legenden og fenomenet Dylan. Seks forskjellige skuespillere er hver sin del av Dylan, blant annet Cate, Richard Gere, Christian Bale og Heath Ledger. Det ble tøffe greier, men kanskje litt langt og dvelende.

Joshua / USA 2007 / Regi: George Ratliff

Diabolsk overintelligent pianospillende wunderkind som utfører en grusom plan for å bli kvitt foreldre og lillesøster sånn at han kan være med estet-onkel i stedet for. Sangen til slutt var skummel.

2 kommentarer »

  1. Silvi said

    Black book: Quote: «Skjønner ikke helt hvorfor denne filmen ikke blir satt opp på vanlig kino, skulle tro den ville hatt bred nok appell.»

    Aber war er doch!!🙂

  2. anjapanja said

    4 måneder, 3 uker og 2 dager: «Jeg så ikke kunsten og jeg så ikke perlen og jeg så ikke vitsen.» Så sant som det er sagt.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: