Talk about football coming home

Jeg får gjøre det klart med det samme: denne posten er et unntak. Svært få av mine innfall vil noensinne ha noe med fotball å gjøre. Likevel er det på sin plass å spandere et par linjer på ståheien som har oppstått i opptakten til at Brann har realisert fansens aller våteste drøm om at «gullet skal hem».

Berømte Brann fra Bergen

Nå er dette etterlengtede gullet altså heme. Og jeg har tatt del i det kollektive massehysteriet hvor samtlige hjerter i Bergen plutselig står i brann ved å stille på stadion og se på UEFA-kampen mellom Brann og HSV. Det var jo gøy det. Selv om jeg ikke interesserer meg for fotball. Mens jeg var der på staddaen gjorde jeg meg et par tanker:

  • En hypotese presentert av min bror: fotballen er den eneste arenaen hvor folk lett og uten spørsmål kan finne samhørighet og kameratskap. Det er blitt et fotballmania rundt Branns seriegull i år fordi folk lengter etter å vise følelser, være med i noe større, føle seg bra som del av et positivt fellesskap
  • en vittig kjensgjerning: sangen «Gullet skal hem» som hele Bergen gauler manisk på er laget av noen brannsupportere som ønsker å forbli anonyme. De begynte å synge den på stadion en dag og siden har den bare spredd seg. Jeg kan ikke hjelpe for det, jeg må tenke på Arlo Guthries eminente sang Alice’s Restaurant: «..and friends, they may think it’s a movement».
  • Et indisie for dette med samhold og føleri: selv en usentimental hard nøtt som meg ble litt sånn flåsete rørt når 13000 mennesker reiser seg for å synge Nystemten. Eller er det bare fordi eg é fra Bærgen?
  • Og selv følelser og samhørighet kommer med en prislapp: handelsstanden må jo bare gni seg i hendene og le seg ihjel over hvor kjøpevillige folk er når bare produktnavnet har prefikset «gull-«. I kantinen på jobben selges det gull-lefse i stedet for den vanlige vestlandslefsen. Slakteren på hjørnet har en gullpølse. Hansa er utsolgt for gulløl. Det kommer en gullkolleksjon med supporterutstyr (egentlig den eneste forståelige produktrekken). Og: Spar Kjøp selger et eget GULLGARN, som er en ny garntype med gullfarget magebelte. Why? Verden vil bedras.

Den aller mest interessante tanken jeg gjorde meg under kampen var imidlertid denne:

  • ville blåggdama ha strikket under kampen dersom hun hadde vært på stadion?

Det er helt sant, jeg satt og lurte på det. Og lurte samtidig på hvilket massehysteri/samhørighets/kameratskapsting JEG egentlig er fanget av😉

Vi har visst alle vår arena.

Tittelen min i dag er forresten hentet fra en meget bra fotballsang, nemlig Three Lions, som var Englands EM sang i 1996.

1 kommentar »

  1. anjapanja said

    hihi… jeg tror ikke du er disponert for å bli fanget av slike ting. Som du selv sa; en usentimental hard nøtt… Min ting er strikkekafé😉

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: