Komformitetspressets ubehag

Vi har et gammelt serveringsbord fra 60-tallet. En helt uspektakulær sak med litt uklar fortid, den sto i igjen etter noen tidligere beboere i den gamle leiligheten vår i Tyskland og avtjente sin plikt som kombinert barhylle, oppbevaringsplass for skitne kjørler og tørkeplass for nylig oppvaskede kjørler. Et slikt liv er jo hardt for et stakkars trillebord, så det er ikke i helt bra stand, men vi er likevel merkelig glade i det og tok det med oss på flyttelasset til Norge. Nå står det i en krok med masse rot på begge hyllene sine og venter med lengsel på at mor skal få tid til å pusse på det med sandpapiret sitt, sånn at det kan fremstå som det kjekke møbelet det jo egentlig er.

Jeg har tenkt å male bordet i en hvitnyanse og flise platen oppå. Planen var mosaikkflis av denne typen:

840030_220.jpg

I striper i bordets lengderetning, selvsagt i rosa, turkis og limegrønn. Men ettersom Panduro er utsolgt og jeg ikke finner noe annet sted å få tak i slike transparente glassfliser, blir det enten slike mosaikkfliser:

830074_220.jpg

…noe som ikke er helt optimalt siden de er matte og har dumme fnutter inni seg, eller alternativt vanlige mosaikkfliser fra flisebutikken ved siden av jobben min.

Malingen er i alle fall kjøpt inn, og det var egentlig det jeg ville skrive om her. Jeg har nemlig kjent en underlig følelse på kroppen i dag: en slags beklemt flauhet over fargevalg. I lunsjpausen gikk jeg på den lokale fargehandelen for å kjøpe grunning og maling til trillebordet. Jeg spurte først pent om det var mulig å få blandet farge i grunningen og fikk beskjed om at så lenge det var snakk om lyse farger var det greit. Hvilken farge ville jeg ha da?

«Jo, jeg vil gjerne ha noe som går i det turkise. Gjerne den Jotun isblå.»

Hvilken farge skal du male over grunningen da?

«Joooooo….. hrmn….» *hviskestemme* «…hvit…?»

Fargehandelmannen SER på meg. Og tusen tanker flyr gjennom hodet mitt. Jeg har jo sagt at jeg syns det er litt teit å pusse opp møbler slik at de ser slitt ut. Jeg har jo stemplet det som et motefenomen. Jeg har jo hevdet at det er litt blasfemisk å dyppe ordentlige møbler i hvitmaling for å gnukke på dem med en pussesvamp etterpå. Jeg hadde mange ting jeg hadde lyst til å fortelle fargehandelmannen. For eksempel at dette bare er et gammelt og slitt trillebord. Og at trillebordet nesten må pusses opp. Og at det ikke er sikkert at jeg kommer til å gnikke meg frem til grunningen, jeg vil bare ha _muligheten_. Før jeg kom så langt hadde fargehandelmannen imidlertid allerede blandet isblå grunning til meg, men jeg SÅ at han himlet litt med øynene og mumlet noe.

Og nå gleder jeg meg veldig til å pusse og male på bordet mitt! Må bare kjøpe litt sparkel først.

2 kommentarer »

  1. anjapanja said

    Jeg har tenkt litt på dette med den shabby-chic-stilen og mener det er et resultat av at folk har for mye penger. Tror neppe folk med lite penger vil drive å skrape opp møblene sine for at de skal se slitt ut. Der er det vel viktigere at ting ser nye og hele ut.

    Lurer på om folk juger på seg en historie om å ha arvet skatollet av sin oldermor også? Eller om hele poenget er bare at det skal se ut som at oldermor _kunne_ ha eid kommoden.

    Og når det kommer til hobbybutikker, så er vel ikke Panduro det eneste saliggjørende?😉 Nordby? Hobbykjelleren? Eller en flisebutikk? Vi får ta oss en tur til laguneparken😀

  2. innfall said

    Min mor rister noe voldsomt på hodet over moten med at ting skal se gamle/brukte ut. Vi kjøpte kjøkkenbord til henne forleden og hun kom litt bestyrtet bort til meg og ville at jeg skulle se på stolene en gang til – om det virkelig var meningen at de skulle se slitte ut. Kommentaren hennes var «det er jo litt sykt». Husker at hun mente det samme da det var in med ferdighullede dongeribukser.

    Når det gjelder akkurat den typen fliser som jeg ville ha, så virker det som om det kun er Panduro som har dem. Men vi bestemte oss for turkise fliser fra Flisekompaniet i stedet for🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: