Jeg liker i grunn posete luer. De er praktiske for oss med tynt og fint hår, for håret får leve sitt eget liv inni luen og slipper å bli klistret til hodebunnen. Men jeg lurer på om denne luen akkurat bevegde seg over grensen til FOR posete.

Denne luen strikkes ovenfra og ned. Som jeg har nevnt en del ganger her i bloggen, så er dette en konstruksjon som er veldig praktisk når man strikker gensre, topper og jakker. Da kan man lett prøve underveis og gjøre justeringer slik at passformen blir slik man ønsker. Når det gjelder luer, derimot, er jeg litt usikker på om det er spesielt praktisk å strikke fra toppen. Jeg synes i alle fall at det ble vanskelig å se hvordan størrelsen og passformen kom til å bli når jeg prøvde underveis. Derfor er også luen blitt litt større enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt.

Rent bortsett fra dette med størrelsen, så er mønsteret et veldig godt lue-mønster. Du kan fritt velge garn og pinner, for det er målene du oppnår underveis som bestemmer når du skal gå videre til neste steg i mønsteret. Slik kan du strikke med tynt eller tykt garn og få forskjellige luer alt etter hva slags materialer du har for hånden.

Jeg har gravd litt i garnlageret mitt og strikket med Drops Angora-Tweed for første gang. Det garnet hårer noe helt vanvittig mens man strikker! Det er noe underlig beklemmende med å kikke ned i fanget sitt mens man sitter og strikker på toget og oppdage at man er dekket av små, korte, strie, lyse hår. Det positive er at de fleste løse hårene nok falt av under strikkingen, slik at det skal gå an å faktisk bruke luen uten å etterlate seg for mange spor. Forhåpentligvis.

Posat og hårat

Garn: Drops Angora-Tweed

Garnforbruk: ca 75 gram

Pinne nr. 3,5

Mønster: One-Day beret av Kirsten Kapur

Underholdning: 1 episode Rebus i Edinburgh (hvor passende) og et par skotske togturer med Rammstein og Cass Elliott på øret (hvor motstridende)

Hubba Bubba-jakken er anbefalt av Baby-B!

Nå ligger Hubba Bubba-jakken tilgjengelig i Vridd og Vrang-bloggen.

Jakken er strikket i Kirkcaldy 2-tråds garn fra Malsen og Mor, men kan også varmt anbefales i Donegal silketweed. Disse garnene gir luftige, lette og varme plagg – egenskaper som er perfekte til plagg som små barn skal gå med. Størrelsen på jakken er 6-9 mnd, flere størrelser kommer etterhvert dersom det er etterspørsel etter det.

Bobler er tingen i vinter, de er morsomme å strikke og fine å se på!

Nå har Vridd og Vrang fått sin egen blogg!

Her vil Strikkepanja og jeg legge ut flere oppskrifter etterhvert og fortelle litt om hva Vridd og Vrang driver med.

Vi blir veldig glade for tilbakemelding fra dere som leser bloggen og strikker oppskriftene. Ros og ris mottas i grunn med like stor takk.

Vi sees hos Vridd og Vrang, da?

George ble ferdig i god tid før han skulle være med i bagasjen til Edinburgh for å gis vekk til sin nye eier. I god tid vil si at de siste stingene på nesen ble festet ved midnattstider og at Georges kropp fikk seg en spabehandling med håndkle og strykejern sånn ca klokken halv ett om natten. Ja. Flyet mitt gikk påfølgende morgen.

Men det gikk bra. George ble pen og glatt og rynkefri etter litt damping og humøret hans var det ingenting å utsette på. Alt i alt var det ganske kjekt å strikke på denne lille sauen, men dersom han ikke hadde vært påtenkt som gave, så tror jeg han ville blitt lagt vekk for godt et par ganger underveis. Oppskriften var ikke akkurat krystallklar (på flere måter, for de som har sett min utgave av oppskriften…), spesielt var det en utfordring å finne ut hvor ørene burde festes for å unngå en sau med svineuttrykk. Men jeg tror det gikk bra, sånn alt i alt.

Georges nye eier har trykket ham til sitt bryst og er strålende fornøyd med ham…. og mer enn det kan vel ikke en liten mønsterstrikket sau håpe på?

George

Garn: tynt ullgarn på spole, ukjent hvilket merke

Garnforbruk: under 50 gram

Pinne nr. 2,5

Mønster: Estonian Hand Puppet, fra Spin-Off magazine sommer 2006

Underholdning: 1 episode House, 1 episode True Blood, 1 strikkekafé og en liten kveld med pakkestress

Det kan være litt utfordrende å holde på med ting man egentlig ikke kan. En slik ting for meg er mønsterstrikk med flere farger. Jeg har så lite erfaring med det, at det rett og slett er vanskelig for meg å få det pent. Men, dette skal faktisk bli en gave til en venninne jeg snart skal se igjen. Så jeg er bare nødt til å prøve så godt jeg kan…

Er det ikke litt sjarmerende med gaver som ikke er helt perfekte, da?

Fragaria har laget en oppskrift på en babybody som er så tøyelig at den vokser med babyen fra den er nyfødt til den er 5-6 måneder gammel. Den er strikket i ribbestrikk, slik at den lett vokser med barnet i bredden. I tillegg har den dobbelt sett knapper i skrittet, noe som gjør at den passer lenge.

Jeg meldte meg frivillig som teststrikker for Fragaria og jeg var visst en teststrikker av den vanskelige sorten. I stedet  for å strikke glad og fornøyd videre når jeg kom til noe jeg stusset over, fant jeg frem penn og papir og overbrakte hakkingen videre til designeren Fragaria. Nå skal det sies at det ikke var mye å sette fingeren på – men som teststrikker hadde jeg ikke gjort jobben min om jeg ikke hadde påpekt de småtingene som jeg fant. Nå ligger oppskriften tilgjengelig på nett. Den anbefales til alle som vil strikke en body til en liten nyfødt en.

Min ble strikket i Dale Babyull, kjøpt til 10 kr nøstet på fabrikkutsalget deres i sommer. Det gikk med i underkant av to nøster.

For å riktig gni inn hvor ufattelig praktisk og greit det er med et skjerf som Praktiske Petra, har jeg like godt strikket et til og overtalt Malsen til å stille som med-modell.

Denne Petra’en er strikket i Mirasol Miski, et veldig mykt og bløtt garn laget av lama-ull. Fordi garnet er tykt og volumiøst, er skjerfet blitt et bredt og godt vinterskjerf. Jeg må bare innrømme at jeg ikke får berømmet ofte nok hvor utrolig greie disse Petra’ene er. Jeg går med mine hele tiden og danderer dem bare litt forskjellig ettersom hvilken jakke jeg skal ha til.

Når det i tillegg er så kjekt og raskt å strikke dem tror jeg rett og slett at jeg må nominere Praktiske Petra til årets julegave. Jeg elsker å strikke patentstrikk og strikker disse skjerfene med et kontinuerlig smil – det er nesten noe meditativt over rytmen i patentstrikk. Og for de av dere som fremdeles er engstelig for patentstrikk og har hørt at dette er vanskelige og mystiske greier – prøv! Det er enkelt, vanedannende og kjekt!

Forøvrig har jeg funnet ut hvordan jeg selv best liker å knyte Praktiske Petra:

Legg skjerfet dobbelt rundt halsen på Mette-Marit-vis, stikk et av knytebåndene gjennom den doble siden og knyt sammen med det frie knytebåndet.

Og faktisk, så har jeg allerede lagt opp til Praktiske Petra 3, i Shetland Soft fra Malsen og Mor!

Praktiske Petra 2

Garn: Mirasol Miski (100% baby lama)

Garnforbruk: 100 gram

Pinne nr. 3,5 til knytebånd og 6 til patentstrikk

Mønster: Praktiske Petra

Underholdning: True Blood

Jeg er ikke en person som har spesielt mye vinnerlykke. Det vil si, i de viktige tingene i livet pleier det å gå ganske bra – jeg har hell i kjærlighet, snille venner, ingen store mangler ble oppdaget etter at vi kjøpte leiligheten, katten kommer hjem hver kveld og da jeg var liten var det strengeste min far sa til meg: “pleier vi å være strenge med deg, unge frøken?”

Men i spill og sånt pleier jeg ikke å være den som alltid vinner. Derfor gledet jeg meg veldig over at jeg vant i konkurransen hos Magiske pinnar. Uventet og veldig kjekt! Og det gjør absolutt noe med humøret å komme hjem til pakke i postkassen, faktisk en pakke som er nesten like stor som postkassen. Utenpå var det et fint bilde av Malsen:

Og hva fikk jeg? Snille Magiske pinnar sendte meg tre nøster med Järbo fantasi – et litt Noro-liknende garn som jeg har siklet på via Ravelry. Magiske pinnar selv har strikket noen veldig fine stripete sokker med dette garnet, så det skal nok få bein å gå på snart her hos meg også!

Tusen takk, det var gøy å vinne!

For øyeblikket er visst dette blitt en babytøfleblogg.

Disse er strikket etter en oppskrift fra Garnstudio og skal varme føttene til en liten gutt som heter Jonathan. Jeg har brukt enkelt garn i skaftet og dobbelt garn i foten på tøflene. Siden faren er fotballfan burde jeg vel kanskje ha strikket sokker i lagfargene, meeen… kanskje det er like greit å la det stakkars barnet i det minste få noen klær som er “livsynsnøytrale”?

Med disse tøflene erklærer jeg meg i alle fall ferdig med babysokkestrikking for en god stund. Det er mye dill med disse småplaggene og ofte mye sammensying til slutt. Nå får jeg heller vie meg til den røde strikkejakken min som ikke akkurat har hatt høy prioritet i det siste…

Små tøfler

Garn: Shetland soft fra Malsen og Mor

Garnforbruk: 25 gram

Pinne nr. 2,5 og 3,5

Mønster: Sokker med flette fra Drops

Underholdning: True Blood etter sengetid

Seks bittesmå og myke ullsokker skulle vel passe fint på seks bittesmå føtter tilhørende noen nesten nyfødte trillinger?

Jeg har strikket dem i Shetland soft fra Malsen og Mor, og etter en vask i Milo er de blitt kjempemyke og akkurat bittebittelitt pusete.

En av trillingene får små robotstøvler i en deilig varm gulfarge (Sunshine). Oppskriften på disse kommer fra heftet Mauds hjerte (som er en fin liten sokkebok som jeg skal skrive et eget innlegg om senere en gang). De er konstruert slik at det ikke blir noen sømmer å sy til slutt – man strikker først sålen og strikker så tøffelen nedenfra og opp.

De andre to må sloss om hver sin farge i noen veldig greie babysokker som jeg fant oppskrift på her (ravelry-lenke). Disse er også strikket fra sålen og opp, men her må det sys en søm midt under foten til slutt. Jeg har brukt fargene Calypso og Porcelain til disse tøflene.

Tøffelgjengen er klar til innsats!