innfall og påfunn

Tror ikke påskeferien noensinne kan bli slik den var da man var skolebarn selv. En lang uke med bare fri, reise på hytten, sitte i solveggen, kanskje trues og lokkes ut på skitur, varm sjokolade laget av mamma, spennende krim på TV, ukeblad og påskekrim mellom stive permer. Ah. Som mamma i barselspermisjon er det i alle fall ingen tvil om at dagene i påsken kommer til å bli ganske lik dagene sånn ellers. Men det er jo deilig det og, og snart er det jeg som er mammaen som skal lage varm sjokolade til  min gutt med påskefri.

Denne påsken skal delvis benyttes til datanerding og fotografering. Malsen har nemlig bestemt at Malsen og Mor  skal gjenoppta sin aktivitet over påske – og da er det bare å legge seg i selen. For Malsen kan være en sann tyrann og masekråke når det er noe han har bestemt seg for.

Så da får strikkekurven bare vente – igjen. Som dere ser har den urettferdig skarp konkurranse om oppmerksomheten som det er.

Foreløpig er vi litt gammeldagse hjemme hos oss. I stedet for en skinninnbundet Kindle eller en Ipad sverger vi til Billy og ordentlig papir. Nå har vi nettopp fordoblet bokhyllebestanden, men så mange tomme hyllemeter…. det kommer ikke til å vare lenge! Som en bivirkning er garn/strikke/rotekroken min flyttet midt ut på gulvet og står der til spott og spe. Det er mulig at det her tvinger seg frem at det skjer noe med alle UFO’ene.

Det er noe forfriskende med å hilse et nytt år velkommen. Alle de kjente og kjære klisjéene står der og vinker: en ny start, blanke ark og fargestifter til, fornyelse og renselse, ny giv og ikke minst ofte et ønske om forbedring og forandring.

Klisjéer er jo blitt nettopp det fordi de inneholder et element av det allmengyldige. Det ER deilig å rydde litt i sysakene med jevne mellomrom, og det er ikke helt unaturlig at man velger seg inngangen til et nytt år til å gjøre det. Så kan man jo kalle det for nyttårsforsett. Jeg skal spare dere for detaljene rundt mine private sysaker, men det er klart at det er ting også der som er moden for en storopprydding. Her skal jeg heller si litt om strikkekurven min.

Jeg har nevnt det før. STRIKKEKURVEN. MIN. FUNGERER. IKKE.  Den står i en krok i stuen og er full av strikkeprosjekter som jeg ikke engang drømmer om å ta i. Fallerte og mislykkede strikketøy som jeg har mistet interessen for. Enkle sokker og votter, alt for store genserboler. Strikketøy som jeg har lånt pinnene fra – uten å skrive ned hvilken størrelse det var. Strikketøy som skulle bli til en oppskrift, men som har strandet i ulike grader av kritiske faser.

Hvis jeg skal ha et nytt strikkemantra i 2011, så må det være å få ting ferdig. Jeg syns det er nedbrytende og irriterende at jeg har så mange strikketøy som tydelig nok aldri noensinne kommer til å bli gjort helt ferdig. De suger vekk inspirasjon og interesse for nye prosjekt, samtidig som de eter vekk strikkelysten fordi jeg ikke har lyst til å sette meg inn i dem igjen. De siste månedene i 2010 prøvde jeg noe helt nytt. Jeg strikket monogamt. Kun en affære om gangen, helt ferdig, før neste fristelse kom på tale. Innimellom fant jeg frem noe halvgjort og strikket det ferdig.

Sånn fikk jeg strikket 2 par sokker, 1 par leggvarmere, et par votter,  en hals, en babyjakke, en lue, en lue til og tre par små votter. Og det føltes veldig bra. Så om jeg skal forandre noe i strikkelivet mitt, så skal det være å kvitte meg med (flesteparten) av alle strikketøysaffærene som stadig kommer til og forstyrrer og fortrenger det jeg opprinelig holdt på med. Det er da et nobelt forsett? Det er faktisk lettere å holde enn jeg hadde trodd!

Hva er ditt strikkeforsett for 2011?