Vridd og Vrang slår til med oppskriften på Praktiske Petra – verdens aller mest praktiske patentstrikkede skjerf! Skjerfet kan knytes på mange forskjellige måter og er anvendelig i de fleste temperaturer. Det er strikket i patentstrikk, slik at det blir ekstra mykt og luftig. Er du redd for patentstrikk? Her er en enkel og grei forklaring.
Trykk på bildet for å laste ned en pdf-fil med Praktiske Petra.
Jeg dro avgårde til hytten langt inne i en vestlandsfjord med et partert nøste Noro Kureyon sokkegarn. Planen var at det skulle bli sokker av det, med alternerende striper fra de to nøstedelene. Noro har veldig lange fargeskift, kanskje litt for lange til små plagg som sokker. Siden jeg er veldig glad i striper, hadde jeg egentlig tenkt å alternere Noro med et ensfarget garn, for slik å få fine sokker med striper i lekkert skiftende Norofarger. I stedet for ble det altså striper fra hver sin ende av samme nøste.
Denne måten å bruke Noro til småplagg på gir et resultat som er midt i blinken for meg. Det blir stripete og samtidig veldig interessant, ettersom hver av stripene gradvis skifter farge. Det er også en perfekt motivator for å strikke bare litt til, for det er jo så gøy å se hvordan fargene forandrer seg etterhvert.
Første gang jeg strikket noe av Noro-garn var jeg litt skuffet over at Rosa-mannen på fabrikken i Japan tydeligvis hadde glemt mine nøster. Heldigvis kompenserte han for det i dette nøstet. Tåen på sokken min er i standsmessig Noro-skrikerosa.
Ja, dere leste dessverre riktig. Det eksisterer for øyeblikket kun én tå, og ettersom sokkene er strikket fra tåen og opp, eksisterer det følgelig også kun én sokk… Det må litt innsats foran tv’n til før den siste kommer til å se dagens lys.
Jeg har strikket fra tåen og opp etter improvisert mønster. Faktisk så improvisert at jeg må hjem og telle antall masker jeg la opp før jeg kan gå i gang med sokk nummer to *kremt* Fordi jeg ikke er glad i short-row hæl når jeg strikker med tynt garn (jeg syns det blir hullete og stygt nesten uansett hva jeg gjør), fant jeg en god forklaring på hvordan man kan strikke “vanlig” hæl når man strikker nedenfra og opp. Her forklares det greit hvordan man kan regne seg frem til den perfekte passformen i forhold til egen fot, i tillegg til at hælen er lett å strikke og blir veldig fin.
Så får jeg satse på at jeg får sokk nr. 2 ferdig før det blir vinter!
Det er kjedelig å fortsette å strikke når man innerst inne ikke er fornøyd med det man holder på med. Jeg sitter i hvert fall og tenker “stygt!”, “kjeeeedelig..” og har utrolig mye mer lyst til å strikke på hvilket som helst av alle de andre prosjektene jeg holder på med. Egentlig er det bare to løsninger for strikketøy man ikke er fornøyd med: enten rekke opp. Eller la det smake saksen.
I dette tilfellet falt valget på saksen. Det opprinnelige bærestykket var for tett i halsen og føltes for kompakt, i tillegg til at jeg ikke ble fortrolig med fargene og mønsteret. Et nytt og luftigere bærestykke ble strikket.
Og så ble saksen funnet frem.
I følge Elizabeth Zimmermann går det så greit å klippe i strikketøy dersom man bare vet å begrense seg til å klippe opp én maske, og så rekke opp i begge retninger fra den løse tråden. Hun har faktisk rett. Ingen masker forsvant og ingen uskjønne hull eller raknede rader oppsto (noe som lett kunne fått meg til å miste både fatning og besinnelse…).
I stedet var det bare å sette maskene fra bolen på en pinne og forberede seg mentalt på å maske sammen bolen og det nye og bedre bærestykket. For å gjøre det brukte jeg fremgangsmåten på grafting fra The Knitter’s Companion – den boken kan jeg anbefale som et veldig godt oppslagsverk å ha i strikkehyllen.
Og badabing! Det virket!
Å strikke jakker og gensre ovenfra og ned er en teknikk vi ikke har særlig tradisjon for i Norge. Her er de fleste mønstre skrevet slik at man begynner nederst på bolen, og gjerne strikker ermene til slutt og syr dem sammen med bærestykket når alle delene til genseren er ferdige. Muligens har dette noe med de tradisjonelle norske skigensrene med mønster i flere farger å gjøre?
Gensre, vester og jakker som er strikket fra toppen og ned har en del fordeler som gjør at alle burde forsøke seg på det minst en gang. Den aller største fordelen er at det er veldig enkelt å prøve plagget på underveis. Er man flink og prøver ofte, vil man kunne tilpasse lengder, økninger og fellinger slik at passformen blir mest mulig optimal. Strikker man ovenfra og ned er det ikke lengre vanskelig å få helt riktig lengde på ermer og bol – ja, har man litt lite garn kan man til og med få nøyaktig så lange ermer som garnmengden tillater.
For meg, sånn helt personlig, har ovenfra-og-ned-teknikken en kjempestor fordel til. Jeg misliker nemlig ganske sterkt å legge opp masker. Det er den desidert kjedeligste delen ved å strikke. Men strikkes en genser fra halsen og ned, da er det maaange færre masker å legge opp. Sånt liker jeg.
