Jeg liker i grunn posete luer. De er praktiske for oss med tynt og fint hår, for håret får leve sitt eget liv inni luen og slipper å bli klistret til hodebunnen. Men jeg lurer på om denne luen akkurat bevegde seg over grensen til FOR posete.
Denne luen strikkes ovenfra og ned. Som jeg har nevnt en del ganger her i bloggen, så er dette en konstruksjon som er veldig praktisk når man strikker gensre, topper og jakker. Da kan man lett prøve underveis og gjøre justeringer slik at passformen blir slik man ønsker. Når det gjelder luer, derimot, er jeg litt usikker på om det er spesielt praktisk å strikke fra toppen. Jeg synes i alle fall at det ble vanskelig å se hvordan størrelsen og passformen kom til å bli når jeg prøvde underveis. Derfor er også luen blitt litt større enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt.
Rent bortsett fra dette med størrelsen, så er mønsteret et veldig godt lue-mønster. Du kan fritt velge garn og pinner, for det er målene du oppnår underveis som bestemmer når du skal gå videre til neste steg i mønsteret. Slik kan du strikke med tynt eller tykt garn og få forskjellige luer alt etter hva slags materialer du har for hånden.
Jeg har gravd litt i garnlageret mitt og strikket med Drops Angora-Tweed for første gang. Det garnet hårer noe helt vanvittig mens man strikker! Det er noe underlig beklemmende med å kikke ned i fanget sitt mens man sitter og strikker på toget og oppdage at man er dekket av små, korte, strie, lyse hår. Det positive er at de fleste løse hårene nok falt av under strikkingen, slik at det skal gå an å faktisk bruke luen uten å etterlate seg for mange spor. Forhåpentligvis.
Posat og hårat
Garn: Drops Angora-Tweed
Garnforbruk: ca 75 gram
Pinne nr. 3,5
Mønster: One-Day beret av Kirsten Kapur
Underholdning: 1 episode Rebus i Edinburgh (hvor passende) og et par skotske togturer med Rammstein og Cass Elliott på øret (hvor motstridende)
