Det er tid for noen tøffe beslutninger. Og alle sammen handler om farger. I kveld skal vi titte på leiligheten vi har kjøpt for første gang siden vi la inn et overilt bud etter en ti-minutters visning i lunsjen. I de to-tre månedene som har gått siden den gang har vi ofte bladd gjennom prospektet og riktig gremmet oss over de gyselige fargekombinasjonene leiligheten er malt i nå.
“Det er potensiale der” har vi tenkt. Og overbevist oss selv om at det er mye som kan gjøres med litt maling og noen gode venner. Vel. Nå er vi der. I neste uke overtar vi, uken etter det igjen flytter vi inn. Den tidligere nevnte malingen må kjøpes inn og påføres. Og vi må velge hvilke farger vi vil ha.
Jeg begynner jo å skjønne hvorfor den forrige eieren endte opp med sjøgrønt og turkis og skittenrosa. Hun var vel som oss, ute i siste liten og sjokket inn til fargehandleren et kvarter før stengetid. Med skogen av fargelapper foran seg visste hun vel ikke sin arme råd og med høy puls og svette armhuler endte det vel med at hun bare bestemte seg i hui og hast. Og hun angret nok skikkelig i det fargen traff veggen.
Vi får bare håpe at det går bedre med oss.
