Ved forrige søndagsmiddag i barndomshjemmet lå det et lite, grønt hefte under tallerkenen på min faste plass.
Alle de tilstedeværende var vel skjønt enige i at jeg allerede innehar kompetansen som skal til for å mestre kunsten å kjøpe sko, noen vil endatil si at jeg har ervervet meg et ikke ubetydelig erfaringsgrunnlag i løpet av ca 28 av de siste 30 årene. Selv er jeg glad for å få en mer solid teoretisk bakgrunn å tufte mine neste skokjøp på.
For ikke visste jeg at det er greiest om den korpulente bruker sko med litt rikelig overlær.
At det er bra med mange par sko å veksle mellom er det av naturlige grunner greit å ha svart på hvitt i innbundet form:
Den absolutt nyttigste delen av heftet har imidlertid vist seg å være avsnittet om økonomi.
De 360 kronene fra 1954 er praktisk nok supplert med en opplysning om at årsinntekten ligger på “mellom 10 og 15 tusen kroner”. Ved hjelp av et par brøkstreker fra barneskolen har jeg dermed funnet ut at mitt legitime årsbeløp for innkjøp av sko i år 2009 ligger på mellom 8000 og 13 000 kroner.
Au da. Men det er anbefalt av norsk skoråd, hvordan skal jeg kunne argumentere mot det?
