innfall og påfunn

Jeg var litt i stuss på om jeg skulle poste dette, men i sin egen blogg er det vel tillatt å være selvsentrert? I dag trenger jeg nemlig trøst og aller helst flere kilo med smågodt og andre oppmuntringer.  Det er fem dager til bryllupet vårt og vulkanutbruddet på Island har gjort at jeg føler meg som Askepott i tiden før feen med tryllestav dukket opp. Jeg kunne absolutt hatt bruk for litt bippeti-boppeti-bo akkurat nå.

For hadde jeg hatt litt tryllestøv, så hadde jeg kunnet blåst vekk den dumme askeskyen slik at gjestene våre fra utlandet kunne tatt flyene sine som planlagt og faktisk kommet frem til bryllupet! Verst går det ut over kjæresten, som ligger an til at hverken familien hennes, forloveren eller de nærmeste vennene hennes når frem til bryllupet. Jeg har også familie som ikke får flydd fra Tyskland, i tillegg til veldig gode venner som sitter askefast i Japan og USA.

Hvis ikke hun bippeti-boppeti-bo-feen dukker opp snart, så håper jeg at dere tenker på oss på lørdag. Da sitter vi nemlig i snø og sludd og feirer bryllup. Uten den ene brudens mor, far og bror. Uten den ene forloveren. Uten den lenge planlagte solosangen under vielsen. Uten brudeparets sjåfør og takk-for-maten-taler. Uten den ene diktoppleseren. Og så videre. Faktisk også uten frisøren som skal ordne håret vårt og uten blomster også. Men det kan man jo strengt tatt leve uten.

Noen sier at det viktigste er jo at vi to som skal gifte oss er der. Men vi syns det aller viktigste er at alle de som vi er glade i er der. Husj! Vekk med deg, askesky!

Takk for hyggelige kommentarer om boleroen! Det er kjekt at det ikke bare er jeg som tror at dette kommer til å bli anvendelige små jakker som vi kommer til å se smashing ut i

Noen har etterlyst fremdriften på bolero nummer to – jeg er over halvveis, men det går ganske raskt og greit – jeg har bare ikke hatt tid og ro på meg til å strikke så mye. Helt sant, den kommer til å bli ferdig.

Greta lurte på om jeg hadde ombestemt meg med den rosa kanten som var synlig på noen av underveis-bildene. Det har jeg ikke, det var nemlig aldri meningen at den rosa kanten skulle være del av boleroen. Det rosa er en midlertidig oppleggskant, som rett og slett er en kjekk rad av masker som er heklet rundt pinnen helt i begynnelsen. De fungerer som første rad i strikketøyet og er veldig lette å rekke opp når man er ferdige med dem. Boleroen strikkes nemlig først i et rektangel som skal maskes sammen langs hvert erme. Når man bruker en midlertidig oppleggskant som man rekker opp, får man en pinne med “aktive” masker i hver ende av strikketøyet, og kan maske sammen veldig pent og usynlig, slik at ermet blir sømløst og ser ut som om det er strikket rundt.

Jeg har noen få omganger av mønsteret igjen før jeg er kommet så langt at det er på tide å gjøre akkurat dette, og da gjenstår “bare” kanten rundt. Og det er ennå akkurat over en uke igjen!

Boleroen til min kommende frue er ferdig og ble riktig så lekker etter at den ble blokket bittelitt i våt tilstand. Hoveddelen er strikket med Rheuma Thermal Wolle, så den er tynn og veldig myk. Til kanten rundt har jeg lagt til en tråd Plumet mohair, for å få bitte litt pus og litt mer hold.

Jeg har brukt oppskriften Summer Affair, som var et av forslagene jeg fikk da jeg brukte Ravelry sitt mønsterforum til å spørre etter jakker som kunne passe til bryllupsbruk. Faktisk var det første gang jeg kjøpte en oppskrift gjennom Ravelrys kjøp nå-funksjon – og jeg er veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Etter å ha betalt 6 dollar (ca 35 kr) via PayPal hadde jeg mulighet til å både laste ned en pdf-versjon av oppskriften og legge den til i oppskriftsbiblioteket mitt i Ravelry. Slik vil den være tilgjengelig for meg i hele Ravelrys levetid, uavhengig av om jeg glemmer hvor jeg har lagret den nedlastede versjonen av oppskriften. Veldig praktisk for en rotekopp. Det kjekkeste av alt var selvsagt at jeg hadde oppskriften i hende ca 3 sekunder etter at jeg hadde bekreftet betalingen i PayPal. Veldig praktisk for en som ikke har tålmodighet.

Oppskriften har et par småfeil som gjør at den nok ikke er egnet for en som ikke er vant til å strikke noe særlig. Jeg syns også at det er rart at det ikke er noen ordentlig kant/avslutning på ermene. Dersom jeg får tid til det, skal jeg hekle en liten rad med musetagger på ermene. Men først skal jeg altså strikke en bolero til. Til meg selv.