…over altanen! Da kan man nyte hvor deilig det er å sitte ute, iført sin tykkeste hjemmestrikkede jakke, mens regnet øser ned like utenfor gelenderet.
Jeg syns det var uventet inspirerende å sitte i den friske regnluften, med en skog av pelargonier på den ene siden av meg, og roser og lavendel på den andre. Plutselig ser jeg uant potensiale for altanen, strikketøyet og meg selv! Og som en bonus er jeg kommet et stykke videre på et prosjekt som har veid noen kilo i samvittigheten min.
Etter halvannen uke med flott vær i Bergen har det tatt helt av på altanen. Rosene som ble beskåret ganske radikalt i vår, trives tydeligvis i solen.
Vi har hatt få problemer med lus på rosene i år, men merker selvsagt at lusene er glad i de rosene som har flest direkte soltimer. Mye kan gjøres ved å fjerne lusene manuelt etter hvert, men i tillegg prøver jeg å begrense omfanget ved å bruke planter som lusene ikke er så glade i. Tagetes er tips fra hagesenteret, foreløpig ser det ut til å virke.
Årets pelargoniumstiklinger er ankommet! De ble bestilt på nettet, omsorgsfullt pakket inn i fuktig avispapir og sendt halve landet over i en pappeske. Jeg var veldig spent på om de ville overleve dette, men etter en uke hjemme hos meg er jeg nå ganske trygg på at samtlige vil klare seg. I år har jeg satset på et par zonaler med litt sartere blomsterfarger enn de man ofte finner hos blomsterhandleren, i tillegg til at jeg har våget meg på noen duftpelargonier.
I vinduskarmen hjemme hos oss ser det nå ut som i et drivhus, men det er i kjøligste laget ute på altanen foreløpig. Ah, jeg gleder meg til å ha uanstendig mange blomster på altanen, i år igjen!
For tre uker siden skrev jeg et innlegg om mitt vekslende hell med pelargonia. Der nevnte jeg at det så ut til å være håp for altankassepelargoniaen min, som plutselig kom med et par stakkarslige blomster.
Jeg tar det tilbake. Det er absolutt ingenting stakkarslig over denne blomsten:
Samboende pelargonia og margeritt
