innfall og påfunn

Etter en stund i dvale har jeg omsider festet tråder og sydd sammen ermene på den sidelengs strikkede rillejakken. Jeg hadde litt valgets kvaler da jeg skulle velge knapper og til slutt måtte min mor trå til med noen avklippede knapper hun hadde spart på. I grunn en veldig kjekk og praktisk ting å ta vare på – husk alltid å klippe av knappene på utslitte plagg som skal kastes!

Jeg er veldig fornøyd med denne lille jakken, den ser ut til å ha veldig god passform, samtidig som den er elastisk nok til å forhåpentligvis passe en stund. Jeg har heklet en kant rundt halsåpningen, men ellers ikke funnet på noen fiksfakserier.

Jakken er strikket i Knopp fra Gjestal. Knopp er Gjestal sin babyull i den litt dyrere serien som ikke forhandles av Spar Kjøp. Det er et mykt og fint garn, men fargeutvalget var relativt begrenset der jeg kjøpte det. Jeg landet på lys syrin og mørk lilla kontrast, forhåpentligvis passelig ikke-dillete til en mor som ikke er så begeistret for rosa.

Som nevt tidligere, finnes slike rillejakker i utallige varianter. Jeg har brukt Nøstebarns oppskrift, men strikket i to farger. I boken er denne jakken vist i ensfarget rosa, og da ligner den egentlig mye på voksejakken. Med to farger i kontrast får man en veldig dekorativ effekt, og etter min beskjedne mening er det denne effekten som “gjør” denne babyjakken.

Sidelengs strikket babyjakke

Garn: Knopp babyull fra Gjestal

Garnforbruk: ca 75 gram i bunnfargen, ca 25 gram i kontrastfargen

Pinne nr. 2,5 i knappestolpen, nr. 3 til selve jakken

Mønster: fra boken Strikk til nøstebarn

Underholdning: Jeg har fått litt dilla på den danske serien Livvaktene og gode gamle svenske Beck. Skandinavisk krim er bra!

Her er altså resultatet av mine tidligere nevnte wienerpølsefrustrasjoner. Så myk, så pen, jeg er allerede uutholdelig begeistret for luen min.

På tirsdag satt jeg på bussen på vei hjem fra strikkekafé og så en jente med en lue som fikk meg til å gå fullstendig i barndommen. Da jeg var liten hadde jeg nemlig en lue som var pusete og hvit. Den var strikket dobbelt, inni hadde den et fint strikket fôr og utenpå hadde den et hullmønster med nupper/bobler. Den hadde bred vrangbord som kunne brettes og var litt lang i fasongen, sånn at den poset seg litt på toppen av hodet. Hvis jeg husker det riktig, var jeg aldri særlig begeistret for denne luen, den var liksom litt for stor for hodet mitt og jeg følte meg ikke helt vel i den.

Men nå kjente jeg plutselig at tiden var inne for noe slikt. Garnlageret på gjesterommet er som kjent rikholdig, spesielt etter at jeg var på opphørssalg, og jeg hadde valgets kvaler mellom Misti (alpakka) og Miski (llama). Jeg landet til slutt på Misti, mest fordi jeg tenkte det ble penest med et helt ensfarget garn til denne gå-i-barndommen-luen min.

Luen er strikket med lang vrangbord og deretter standard bjørnebærmønster. Jeg la opp 68 masker og det ble akkurat passelig til mitt ganske lille hode. Når luen var lang nok til å dekke hodet felte jeg ved å strikke en omgang med 1 vrang, 2 vrangt rett sammen, og deretter snurpet jeg bare de resterende maskene sammen.

Kunne jeg ha gjort noe for at luen skulle blitt bedre? Nei.

Var det gøy å strikke bjørnebærmønster? Nei.

Bjørnebærlue fra barndommen

Garn: Misti fra Du store alpakka

Garnforbruk: 100 gram

Pinne nr. 6 i vrangborden, også kjent som wienerpølser

Mønster: improvisasjon over vanlig bjørnebærmønster

Underholdning: umulig å strikke uten å glane på strikketøyet, så typisk “jeg strikker noen omganger her i ensomhet”-strikketøy