Det ligger i sakens natur at oktober-alter-egoet mitt først kommer på plass etter 21 dager. Jeg er nemlig så overstimulert at jeg blir sittende med hendene i fanget, mens jeg tenker på alt jeg har lyst til å strikke (og blogge).

Har dere noen gang spilt fotball på et kicker-bord (eller fußball-bord, som amerikanerne foretrekker å kalle det)? Er man litt urutinert og overivrig av seg ender det som regel med at man herjer og drar vilt i spakene, slik at alle de små mennene snurrer ukontrollert rundt og stort sett kun treffer ballen ved tilfeldigheter og lykketreff.
Er man derimot mer organisert og erfaren, så følger man med på ballen og setter inn et knallhardt spark i de avgjørende øyeblikkene.

Jeg pleier altså å tape 1-10 når vi spiller kicker hjemme.
Hvor vil jeg hen med denne analogien? For tiden er jeg en tafatt rotehøne når det kommer til strikkeprosjektene mine. Det blir noen pinner her og noen pinner der, og på en eller annen måte blir hver eneste maske jeg strikker litt for halvhjertet, litt for ukonsentrert. Og ingenting blir altså ferdig med det første.

Det verste er at det ikke er fordi jeg ikke er interessert eller full i pågangsmot. Grunnen til at jeg ikke kommer noen vei er at det er så MYE jeg har lyst til å strikke! Jeg har massevis av ideer for tiden, men virketrangen kommer liksom FEIL UT. På akkurat samme måte som jeg overivrig slipper inn mål etter mål, uten å score selv, når vi sparker bord-ball.
I mitt neste liv skal jeg bli husmor med license to knit.