Vår nye leilighet fortjener veloverveide fargevalg. Etter det jeg vil kalle systematisk mishandling av flere eiere siden tidlig på syttitallet formelig tigget veggene om førstehjelp. Vi mente derfor at det beste vi kunne gjøre var å bestemme fargene i ro og mak hjemme i sofaen og beinhardt føyse unna alle brå impulsive innskytelser ved disken i malingsbutikken.
Det var vanskelig. Men det gikk. Riktignok ble Caffe Latte til Cappucino, men så lenge impulsiviteten ikke er mer radikal enn dét, går det bra.
Cappucino til stuen, med høyglans i samme farge til den “nydelige” panelveggen:
Yr til soverommet, vi får tro det smitter over:
Og kanskje et friskt blått gjeste- og hobbyrom.
