Kjære megler!
Var det dette du mente da du på kontraktsmøtet spesifiserte at alt fastmontert utstyr måtte følge leiligheten?
Vi har bestemt oss for å kalle ham Hjalmar. Kameraten som henger på andre siden av stuedøren tror vi at heter Kåre.
Arkiv for april, 2008
I *heart* Trondheim
Jeg var en tur til Trondheim i forbindelse med jobben i forrige uke. Og jeg ble litt begeistret. Det var så hyggelig å gå der i byen, titte opp på to-etasjes trehus, kjenne brostein under føttene. Litt som Bergen, men annerledes.
Faktisk var det en del ting som var annerledes. Mens jeg ruslet gjennom byen kom jeg over denne butikken:
Jeg ble litt nysgjerrig på hva en possementforretning egentlig fører. Denne butikken hadde i alle fall et ufattelig rikholdig utvalg i snorer og dusker, silkebånd, knapper, nåler, strykemerker, perler, tråder – i det hele tatt sytilbehør i ordets videste forstand. Antagelig er “possement” et ord man burde kunne:
possement (fra it. passamano ‘håndarbeid’) border, snorer, dusker o l brukt til pynt på møbler, puter og uniformer
I det hele tatt var butikkene i Trondheim flinke med navn. Skiltene gjorde det klinkende klart hva man kunne forvente å få kjøpt inne i butikken – og faktisk virket det som om alle de store kjedene ikke hadde fått fullstendig monopol ennå.
Da får det heller våge seg at sentrumslaget til den lokale raringeklubben tydeligvis var utskremt denne torsdagsettermiddagen. I skobutikken fikk jeg en meget underholdende forestilling hvor to rarieteter prøvde å utfordre skoselgeren til en duell i skopussing. Jeg forlot lokalet da den ene tilbød seg å skjære opp en blemme på hælen til den andre med foldekniven sin.
Favorittbutikken min var uten tvil denne:
Dette må være den flotteste og største garnbutikken i Norge. Kjempestore lokaler og et herlig mangfold i garnleverandører. Anbefales. I tillegg fører de producter fra Durance og andre “helsekostvinklede” kosmetikk- og vaskemiddelprodusenter. Jeg er fremdeles litt lei meg for at jeg ikke syns det passet seg for en foredragsholder å møte opp med store poser med lavendelvaskemiddel og garn.
Litt sånn “nei, jeg er ikke vaskekonen, det er meg dere er kommet for å HØRE på!”:
Englemasker til meg selv
Nå som det snart er vår, men fremdeles er ganske surt, er engelmaskesjalene helt perfekte å ha i halsen. Fnugglett og luftig, men varmt og lunt. Herlige greier.
Jeg valgte en frisk og skarp rosa, passende til vårluften ute.
Denne gangen heklet jeg en kant rundt to av sidene på sjalet. Den øvre siden av trekanten lot jeg være som den var.
Jeg har flere ganger tidligere rost Mohair Lux-garnet – og for meg er det et helt opplagt garnvalg til denne typen sjal. Fargeskiftene er diskrete og nydelige, garnet er mykt og tynt og resultatet blir etter min mening helt fantastisk. Det går med godt under et nøste til et englemaskesjal i fornuftig størrelse.
Forsøk på forbedring
Vår nye leilighet fortjener veloverveide fargevalg. Etter det jeg vil kalle systematisk mishandling av flere eiere siden tidlig på syttitallet formelig tigget veggene om førstehjelp. Vi mente derfor at det beste vi kunne gjøre var å bestemme fargene i ro og mak hjemme i sofaen og beinhardt føyse unna alle brå impulsive innskytelser ved disken i malingsbutikken.
Det var vanskelig. Men det gikk. Riktignok ble Caffe Latte til Cappucino, men så lenge impulsiviteten ikke er mer radikal enn dét, går det bra.
Cappucino til stuen, med høyglans i samme farge til den “nydelige” panelveggen:
Yr til soverommet, vi får tro det smitter over:
Og kanskje et friskt blått gjeste- og hobbyrom.
