innfall og påfunn

Det er visst nesten jul igjen. Jeg hører til dem som ikke får julestemningen før julen faktisk ER der, treet er pyntet og pinnekjøttet sprer julefred i huset. Jeg er fremdeles ikke helt der. I dag har kjæresten reist hjem til sine foreldre, jeg skal dra til mine om litt. Og jeg har egentlig bare ett eneste ønske til denne julen: rolige, fredelige dager hvor vi kan få slappe av og slippe uventet drama og styr. I dette ønsket hører det med at alle “mine” er friske og glade og at ingen har det vanskelig. Stort frommere en det kan det vel ikke bli, eller?

Malsen skal være med på juleferie til mine foreldre og tantene Pus og Pus, og selv om vi har kjøpt et lite og smalt juletre i år, så er jeg stygt redd for at noe sånt kan komme til å skje:

På den annen side, min familie ser i grunn stort på det meste. Jeg skal ikke si at vi er slik, men noen ganger kan enkelte ting minne:

De fleste presangene er i alle fall pakket inn, og snart skal jeg pakke kofferten og katteburet og erklære juleferien for offisielt åpnet. Jeg gleder meg allerede til pinnekjøttet!

God jul/merry christmas/frohe Weihnachten alle sammen!