Jeg er Malsen sin mus. Hjelp meg å unslippe den psykotiske katten! Vi har bare bodd sammen i fire uker, men jeg ser allerede helt klart at dette samboerskapet ikke kommer til å fungere. Hjelp.
Arkiv for oktober, 2007
Det er klart at de passet
Jeg fikk et brev med et fromt ønske på fredag:
For å være helt ærlig hadde den samme tanken og det samme håpet plaget meg i et par ukers tid, for strengt tatt har jeg for tiden ikke råd til å spontanshoppe på internett. Men det var ikke nødvendig å engste seg, de passer og jeg elsker dem allerede.
Hvordan skjedde så dette? Jo, jeg leste i noen blogger at Urchin fra høstens Knitty var tingen å strikke i høst, og tok meg en tur innom Knitty for å se om det virkelig er jeg som tar feil og om denne hatten egentlig er fin. Svaret mitt er fremdeles nei. Men jeg leste nå gjennom hele artikkelen og så at designeren og den søte jenten på bildene kommer fra Skottland og at hun selger mønstrene sine på nettsiden sin. Siden jeg er en fan av skotsk kultur gikk jeg inn på siden hennes og oppdaget at hun bor i Edinburgh. Jeg liker Skottland, men jeg er dypt og hengivent forelsket i Edinburgh, og Ysolda Teague hadde mange bilder med byen som kulisse. Så jeg ble nå værende litt der da. Og en eller annen gang i høst hadde altså Ysolda kjøpt seg nye sko på Ebay og det ene fulgte bare det andre.
Heldigvis elsker jeg dem allerede. Det gjør at jeg kan glemme at jeg var så urutinert at jeg ikke tenkte på toll-og-moms-problematikken før skoene var sendt avgårde. Og at jeg måtte betale på posten for å få dem utlevert, nei det har jeg aldri hørt noe om.
Dessuten har jeg planer om å strikke meg en Cloud Bolero, designet av Ysolda Teague. Jeg er bare usikker på hva slags garn jeg skal bruke. Tror jeg skal prøve meg med dette rosa fra Handpaintedyarn, jeg har 200 gram og håper det vil være nok. Helst vil jeg strikke boleroen litt lenger, men jeg får vel bare se hvor langt garnet rekker. Hvis det fungerer til dette i det hele tatt?
.
Talk about football coming home
Jeg får gjøre det klart med det samme: denne posten er et unntak. Svært få av mine innfall vil noensinne ha noe med fotball å gjøre. Likevel er det på sin plass å spandere et par linjer på ståheien som har oppstått i opptakten til at Brann har realisert fansens aller våteste drøm om at “gullet skal hem”.
Nå er dette etterlengtede gullet altså heme. Og jeg har tatt del i det kollektive massehysteriet hvor samtlige hjerter i Bergen plutselig står i brann ved å stille på stadion og se på UEFA-kampen mellom Brann og HSV. Det var jo gøy det. Selv om jeg ikke interesserer meg for fotball. Mens jeg var der på staddaen gjorde jeg meg et par tanker:
- En hypotese presentert av min bror: fotballen er den eneste arenaen hvor folk lett og uten spørsmål kan finne samhørighet og kameratskap. Det er blitt et fotballmania rundt Branns seriegull i år fordi folk lengter etter å vise følelser, være med i noe større, føle seg bra som del av et positivt fellesskap
- en vittig kjensgjerning: sangen “Gullet skal hem” som hele Bergen gauler manisk på er laget av noen brannsupportere som ønsker å forbli anonyme. De begynte å synge den på stadion en dag og siden har den bare spredd seg. Jeg kan ikke hjelpe for det, jeg må tenke på Arlo Guthries eminente sang Alice’s Restaurant: “..and friends, they may think it’s a movement”.
- Et indisie for dette med samhold og føleri: selv en usentimental hard nøtt som meg ble litt sånn flåsete rørt når 13000 mennesker reiser seg for å synge Nystemten. Eller er det bare fordi eg é fra Bærgen?
- Og selv følelser og samhørighet kommer med en prislapp: handelsstanden må jo bare gni seg i hendene og le seg ihjel over hvor kjøpevillige folk er når bare produktnavnet har prefikset “gull-”. I kantinen på jobben selges det gull-lefse i stedet for den vanlige vestlandslefsen. Slakteren på hjørnet har en gullpølse. Hansa er utsolgt for gulløl. Det kommer en gullkolleksjon med supporterutstyr (egentlig den eneste forståelige produktrekken). Og: Spar Kjøp selger et eget GULLGARN, som er en ny garntype med gullfarget magebelte. Why? Verden vil bedras.
Den aller mest interessante tanken jeg gjorde meg under kampen var imidlertid denne:
- ville blåggdama ha strikket under kampen dersom hun hadde vært på stadion?
Det er helt sant, jeg satt og lurte på det. Og lurte samtidig på hvilket massehysteri/samhørighets/kameratskapsting JEG egentlig er fanget av 
Vi har visst alle vår arena.
Tittelen min i dag er forresten hentet fra en meget bra fotballsang, nemlig Three Lions, som var Englands EM sang i 1996.
Nichts wie weg hier!
Malsen liker vesker og Malsen liker sjal. En kombinasjon er ypperlig.
